Malekuenes mytologi

Malekuenes mytologi er den tradisjonelle mytologien til den chibchanske folkegruppa maleku, som holder til i det nordlige Costa Rica.

Verdensbilde

Kart over malekuenes tradisjonelle territorium i Guatuso med navn på landsbyer og elver

Malekuene deler inn verden i tre deler: jorda, underverdenen og himmelen. Menneskene holder til på jorda, gudene i underverdenen og djevlene i himmelen. Selve jorda omfatter tradisjonelt bare malekuenes territorium.

Overnaturlige vesener

I malekuenes mytologi er det tre typer overnaturlige vesener: gudene (Tócu maráma), djevlene (maíca maráma) og spøkelsene (cocá maráma).

Gudene

Gudene har ingen forfedre og er evige i den forstand at de alltid har eksistert og alltid vil eksistere. Imidlertid har sjefsguden muligheten til å ødelegge de andre, noe han aldri har gjort. I tillegg til det generelle ordet Tócu, som betyr «Gud», brukes også begrepet atáca acsufa maráma, som betyr «de som eksisterer av egen vilje». Av og til kalles de også for cajúífa maráma, «eiere av mye kakao», ettersom kakao regnes for å være favorittplanta deres.

Gudene har menneskelig utseende og beskrives som vakre og med lys hud. De mannlige gudene har skjegg, noe bare de eldste malekuene har, og det representerer derfor erfaring og visdom. Gudene oppfører seg også som mennesker, ved at de går, spiser og drikker, og de har til og med sin egen lek. Favorittdrikken deres er sjokolade, og de samler seg ofte for å drikke og prate sammen. De er kledd på tradisjonelt vis, med lendeklede og fjærpynt på hodet. De bor i store hus av samme type som malekuene pleide å bo i, men de omtales som ekstra vakre og reine.

Gudene holder til i den underjordiske verdenen, men hver av dem vokter over hvert sitt område på jorda. Disse områdene tilsvarer alltid leiet til ei av elvene innafor malekuenes tradisjonelle territorium, og guden holder vanligvis til ved elvas utspring i de høye områdene i fjella som alltid er dekka av skyer, hvor den har sin egen nedgang til underverdenen. Antallet guder er usikkert, men det virker som at det fins én gud for hver av de viktigste elvene i malekuenes territorium. Ifølge malekuene selv er det snakk om rundt 15 elver.

Gudenes virkelige navn bør ikke uttales av malekuene til vanlig; de har bare blitt observert i de såkalte tradisjonelle samtalene. De blir derfor vanligvis omtalt med et navn som henviser til elva de vokter over, og man veit de virkelige navna til bare noen få av gudene.

Litteratur

• Constenla Umaña, Adolfo (1993). Laca majifica. La transformación de la tierra. San José, Costa Rica: Editorial de la Universidad de Costa Rica.