Makedonias hær
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Armeen til Filip II av Makedonia og Aleksander III den store av Makedonia var en sterk krigsmaskin i antikken. Den ble dannet av Filip II, som tok tronen i Makedonia etter Perdikkas III sin død i krigen mot illyrerne. Filip II vokste opp som gissel i Theben hos Epiminodas, hvor han studerte falanksformasjonen til Thebanerne. Som konge utstyrte han falangistene sine med lengre spyd, en formasjon som senere ble kalt den makedonske falanksen. Denne hæren var den samme som Aleksander den store brukte mot perserne og inderne i sitt asiatiske felttog.
Taktikker
[rediger | rediger kilde]Den makedonske hærens varemerke var hammer og ambolt taktikken, med falanksen som ambolt og rytteriet som hammer, noe som presset fienden mot de sylskarpe sarissaene til pezhetairoi infanteriet. Men spesielt Aleksander brukte andre taktikker, som ved Hydaspes hvor han brukte måneder på å lure den indiske hæren under Kong Porus.
Tungt infanteri
[rediger | rediger kilde]Mesteparten av det tunge infanteriet i Aleksander og Filips hær var pezhetairoi, disse mennene ble bare rekruttert i øvre Makedonia. I Aleksanders felttog ble det tatt med seks bataljoner med pezhetairoi, hver av disse ble delt inn i fire syntagmaformasjoner, en formasjon som var 16 ganger 16 mann. Bataljonene ble rekruttert i Orestis, Lykestis, Elemea, Thimpea, Eordea og Pelagonia. I tillegg fulgte 7000 greske hoplitter fra det korintiske forbundet med Aleksander. Disse ble stasjonert i en linje bak pezhetairoi i tilfelle formasjonen foran skulle bli brutt, noe som skjedde ved Gaugamela. I tillegg hadde makedonerne en elitestyrke med falangister kalt asthetairoi, disse var håndplukkede pezhetairoi som tjente som livvakter for kongen. Hypaspistene var en gruppe elitekrigere som i Aleksanders invasjon talte 3000 mann delt inn i tre regiment. Det er uvisst hvordan disse mennene var bevæpnet. Pezhetairoiinfanteriet var bevæpnet med et argiveskjold, frygisk hjelm, en seks meter lang sarissa, et kort sverd (xiphos), og en leggskinne til foten.
Slyngekastere
[rediger | rediger kilde]Mesteparten av Makedonias slyngekastere kom fra Triballia, en thrakisk stamme som hadde blitt underlagt Filips rike.
Bueskyttere
[rediger | rediger kilde]I Aleksanders felttog fulgte det med 1000 bueskyttere, halvparten fra Kreta og den andre halvparten makedonere.
Peltaster
[rediger | rediger kilde]Peltaster var spydkastere, som rett før sammenstøtet kastet hauger med spyd over fienden. Agrianerne var de mest kjente peltastene i Aleksanders hær, de var kjente for sit evne til å klatre opp bratte fjellvegger, i full utrusting. Aleksander brukte dette i beleiringen av det sogianske fjellet, der han sa at han var mektig nok til å få menn til å fly. Agrianerne ble bekledde med hvitt stoff på ryggen som symboliserte vinger, og de klatret opp fjellveggene, og innbyggerne valgte å overgi byen.
Aleksander hadde også peltaster fra Thrakia, Illyria og Paeonia.
Kavaleri
[rediger | rediger kilde]Aleksander ledet kavaleriet sitt først inn i kamp. Hetairoi (kongens ledsagere) ble betraktet som svært flinke.
Asthippoi
[rediger | rediger kilde]Disse var en gruppe med absolutt elite soldater, de var håndplukket fra hetairoi, som var elite nok i seg selv, når de beste av disse ble samlet ble de en fryktet gruppe.
Hetairoi
[rediger | rediger kilde]Hetairoi var kongens ledsagere, de fikk kalle kongen ved navn. Disse mennene ledet stormangrepene mot fiendens rygg i hammer og ambolt taktikken, en hetairos var utstyrt med en xyston lanse, et kopis sverd, et lær kyrass kalt en linthorax og bar røde kapper.
Dimachae
[rediger | rediger kilde]Dimachae var en type kavaleri som kunne gå av hesten sin og kjempe til fots. Dette blir nevnt av Arrianos i hans fortelling om Aleksanders balkanske felttog, da disse måtte gå av hestene og kjempe sammen med falanksen.
Prodromoi
[rediger | rediger kilde]Prodromoi betyr "den som løper foran". Prodromoi besto av 600 thrakere. De var veldig lett bevæpnet og bar ingen rusting, bare noen kastespyd til å kjempe med. Prodromoi ble ofte brukt som speidere og til rekognosering.
Sarissophoroi
[rediger | rediger kilde]Sarissophoroi betyr den som bærer en sarissa. De var en underklasse av prodromoi, men de bar sarissa og var i nærkamp istedenfor den måten prodromoi kjempet.
Thessalisk kavaleri
[rediger | rediger kilde]Thessalia var kjent for sine staller der Hellas sine beste hester ble oppfostret. Da Filip ble utnevnt til tagos (leder av Thessalias militære) fikk han tilgang til disse hestene og brukte dem til sitt hetairoikavaleri. I Aleksanders felttog deltok 1,800 thessaliske ryttere, men de ble oppsagt ved ekbatana i 330 f. Kr. De thessaliske rytterne ble sett på som like gode og til og med bedre enn hetairoi, så Aleksander satte dem på venstreflanken og ga æresposisjonen på høyreflanken til hetairoi. Pharsalusskvadronen, som ble betraktet som eliten i Thessalia, ble brukt som Parmenions livgarde.