Magnetostriksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magnetostriksjon

Magnetostriksjon er en egenskap hos ferromagnetiske materialer som gir opphav til en dimensjonforandring da materialet utsettes for et varierende magnetfelt. Effekten ble identifisert i 1847 av James Joule da han studerte en materialprøve av nikkel.

Effekten er kjent for å gi opphav til transformatorers karakteristiske «during». Der oppstår lengdeforandringer i kjerneplaten på grunn av variasjonen i den magnetiske flyten. Frekvensen hos lengdeforandringene og derigjennom også frekvensen av «duringen» avhenger av transformatorens arbeidsfrekvens.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]