MS «Birgo»
| MS «Birgo» | |||
|---|---|---|---|
| Generell info | |||
| Skipstype | Lasteskip | ||
| Bygget | 1967 ved Ørens Mekaniske Værksted | ||
| Rederi | Lykkes rederi A/S (1967 - 1977), Kran & Båtservice A/S (1977 - 1978) | ||
| Status | Forlist i Nedstrandsfjorden | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 56,7 meter | ||
| Toppfart | 10,5 knop | ||
| Hovedmaskin | 850 BHK NORMO Diesel | ||
| Tonnasje | 296 (BT) | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Birgo» var et frakteskip som ble bygget i 1967. Skipet ble i 1978 sabotert av rederen og forliste i Nedstrandsfjorden. Motivet var forsikringssvindel.
Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]Skipet ble bygget av Ørens Mekaniske Værksted og var med sine 880 t.dw. da det største skipet som verftet hadde bygget. Skipet ble overlevert til Sameiet Birgo (Lykkes Rederi A/S) 6. november 1967. Skipet var i hovedsak tiltenkt for frakt av ferrosilisium og bruk på Norge-Rhinlinjen og var utstyrt med nedslagbare master slik at den kunne passere under broer. For sin tid var skipet utstyrt med moderne navigasjonsutstyr og enkeltlugarer for hele mannskapet. Den første kommersielle seilingen gikk fra Sunndalsøra med en aluminiumslast, med et anløp i Flatanger for å ta på tremasse, med ankomst i Bremen.[1]
Skipet ble solgt til Kristiansands-rederiet Kran & Båtservice A/S i 1977.
Forlis
[rediger | rediger kilde]«Birgo» var natt til 18. juli 1978 på en seilas fra Sauda til Duisburg med en last på 700 tonn ferrosilisium. Eieren av skipets rederi Kran & Båtservice var også ombord på skipet. Værforholdene var gode da skipet begynte å ta inn vann. Årsaken var at rederen hadde åpnet bunnventilene og brukt skjærebrenner for å lage flere åpninger mot vannet. Sabotasjen ble oppdaget av maskinisten som konfronterte rederen. Rederen begrunnet sabotasjen med at rederiet var truet av konkurs, og at han ville redde arbeidsplasser, og maskinsjefen gikk med på å tie om sabotasjen.[2] Skipet sank med akterenden først på 700 meters dyp i Nedstrandsfjorden ved 4-tiden om morgenen den 18. juli 1978.[3] Hele mannskapet på 8 ble reddet.[4]
Rettsoppgjør
[rediger | rediger kilde]En etterforskning av forliset ble igangsatt men endte i første omgang med henleggelse på grunn av bevisets stilling. Kystskipsassuransen utbetalte en erstatning på 4,2 millioner, hvorav 3,6 millioner gikk til panthaverne Bergen Bank A/S og Paal Wilson & Co. A/S og 0,6 millioner ble utbetalt til rederiet. Senere var det en av mannskapet som røpet ovenfor kolleger hva som hadde skjedd[5], og i august 1980 erkjente maskinisten sabotasjen til politiet.[6]
Maskinisten som hadde oppdaget, men samtykket i å tie om, sabotasjen ble tiltalt for medvirkning til forsikringsbedrageri. Straffesaken mot ham ble i 1982 endelig avgjort i Høyesterett som satte straffen til 6 måneder betinget fengsel og en bot på 10 000 kroner.[7]
I 1983 ble rederen dømt i Ryfylke herredsrett til et og et halvt års fengsel for å ha åpnet bunnventilene på lasteskipet, og til å erstatte forsikringsselskapenes utlegg på 4,2 millioner for skipet og nær 1,6 millioner for lasten.[8] Dommen ble stadfestet i lagmannsretten i 1984[9]
Da det ble oppdaget at forliset skyldtes svindel krevde Kystskipsassuransen å få tilbakeført utbetalingen som hadde gått til panthaverne. Saken gikk etterhvert til retten. I byretten ble pantehaverne frifunnet, men i lagmannsretten og i Høyesterett fikk forsikringsselskapet medhold etter at de konkluderte at prinsippet om condictio indebiti veide tyngre enn oppgjørshensynet.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «M/S "Birgo" - største skip fra Ørens Mek. Verksted». Adresseavisen. 7. november 1967. s. 2.
- ^ Olsen, Magne (17. februar 1983). «Slik sank «Birgo»». Dagbladet. s. 7.
- ^ Bakkevig, side 156
- ^ «Alle redet etter forlis». Norges Handels og Sjøfarts Tidende (NTB artikkel). 18. juli 1978. s. 1.
- ^ «Fylle-skryt årsak til oppklaring av «Birgo»-saken». Fædrelandsvennen. 16. august 1980. s. 11.
- ^ a b «Rt-1985-290 (Høyesterettsdom)». UiO. 9. mars 1985. Besøkt 30. april 2020.
- ^ «En av «Birgo»-dommene omgjort». Haugesunds Avis. 24. mai 1982. s. 20.
- ^ Omgård, Håkon (23. februar 1983). «Halvanet års fengesel og millioner i erstatning». Rogalands avis. s. 4.
- ^ Omgård, Håkon (6. oktober 1984). ««Skyldig» i Birgo-saken». Rogalands avis. s. 9.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bakkevig, Erik (2003). Skipsforlis gjennom tidene - fra Skudeneshavn til Bømlahuk. Haugesund. ISBN 82-303-0098-4.