Vevstypeantigen
Et vevstypeantigen, også kalt MHC (fra engelsk: major histocompability complex – «vevsforlikelighetsantigenkompleks»), er et sett av overflatemolekyler på de fleste celler, som finnes hos alle virveldyr. Hvilke vevstypeantigener man har definerer vevstypen. De hvite blodcellene, levkocyttene, kommuniserer både med andre levkocytter og andre celler gjennom vevstypeantigener. Vevstypeantigenene bestemmer hvor vidt et organ som skal doneres er forlikelig med immunsystemet til mottakeren, i tillegg til at mennesker med visse vevstypeantigener er mer utsatt for autoimmune sykdommer gjennom kryssreagerende immunisering. Vevstypeantigen hos mennesker kalles humant levkocyttantigen – HLA.
Vevstypeantigenene har som funksjon å vise frem proteiner. Proteiner i cellen syntetiseres og brytes stadig ned, enten kodet fra vertens DNA eller fra andre biologiske entiteter. MHC-molekylene viser frem små fraksjoner av disse proteinene på celleoverflaten, noe som kalles en epitop.[1] Det presenterte proteinet på MHC-molekylet, antigenet, kan enten være selv (fra verten selv) eller ikke selv (utenfra, som en bakterie eller et virus). Vevstypeantigenene virker som en måler på hvilke proteiner som finnes inni cellen, og hvordan likevekten mellom dem er.
MHC-genfamilien er delt inn i tre undergrupper, MHC I, MHC II og MHC III.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kimball's Biology Arkivert 7. mars 2018 hos Wayback Machine. Vevforlikelighetsmolekyler (engelsk).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anne Spurkland Immun - Kroppens evige kamp for å overleve Spartacus 2017 ISBN 9788243008304
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- HLA – Store medisinske leksikon.