Mathiesen Eidsvold Værk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «MEV»)
Mathiesen Eidsvold Værk ANS
Org.formAnsvarlig selskap
Etablert31. desember 1671
StyrelederHaaken Eric Mathiesen
Adm.dir.Tron Erik Hovind
Kart over Mathiesen Eidsvold Værks eiendommer i traktene rundt Eidsvoll og Hurdalssjøen i 1909, som i dag utgjør 357 000 dekar

Mathiesen Eidsvold Værk ANS (MEV) er en norsk industribedrift som eies av den norske industrifamilien Mathiesen. Bedriften driver innen skogbruk og i eiendomsbransjen, og har historisk vært blant de største bedriftene innen norsk trelastindustri. Firmaet eier i dag rundt 357 000 dekar grunn, hovedsakelig skog, i traktene rundt Eidsvoll og Hurdalssjøen. Arealet har blitt redusert noe gjennom utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen og etter hvert som tettstedsbebyggelsen har vokst. I 2012 var firmaet Norges 9. største private grunneier og Norges nest største private skogeier etter Carl Otto Løvenskiold.[1]

Firmaet eier 70 % av all skog i Hurdal kommune.[2]

Firmaet forvalter også flere kulturhistoriske eiendommer ved Andelva som drenerer Hurdalssjøen. Det gjelder bl.a. Galleri Festiviteten, Stallgården og Eidsvoll Verk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mathiesen-familiens industrivirksomhet startet i 1671. I 1842 ble eiendommene i Eidsvoll- og Hurdaltraktene kjøpt av Christopher Tostrup og Mogens L. Mathiesen, som dannet firmaet Tostrup & Mathiesen som de eide med 50 % hver. Dette firmaet ble en av de største bedriftene innen norsk trelastindustri og tidvis det høyest lignede firmaet i Oslo. I 1892 kjøpte Mogens L. Mathiesens sønn Haaken C. Mathiesen ut Tostrups arvinger, og året etter overtok han Eidsvold Værk og dannet firmaet Mathiesen Eidsvold Værk.[3]

I 1994 ble trevarevirksomheten skilt ut og overtatt av Moelven Industrier.

Nåværende eier er Haaken Nicolai Mathiesen som overtok eierskapet i 2022. Han er 11. generasjon eier av familiebedriften.[4] [5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dette eier landbaronene
  2. ^ Hurdal Østlandets perle. Magasinet for Hurdal 2022/2023
  3. ^ Francis Sejersted, Den gamle bedrift og den nye tid: 1842–1895, s. 264, Oslo, Dreyer, 1979
  4. ^ Hurdal Østlandets perle. Magasinet for Hurdal 2022/2023
  5. ^ https://mev.no/ besøkt 25.aug.2023

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]