Løno (Voss)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Løno (Voss) er en grend i Voss kommune i Hordaland. Her er det flere gårder, og flere medlemmer av Løno-familien bor der. Løno ligger nedenfor fjellet Lønahorgi og grenser til Lønavatnet. Det er blant annet mulig å få servert smalahåve her.
Fra Kindems «Vossaboka»:
Namnet vert i 1300-talet skrive i Læn og i Lønum. Det vert no sagt Lønó; han búr pao, è tao Lønó, ska tì Løna, sms. Løna-vatné. Namnet er samandrege av ló f. (flat eng ved vatn) og vin (beite), Ló-vin vart til Læn, med fleirtal Lænar, i genitiv Læna, dativ Lænum.
Odd het mannen på Løno i 1521. Per Monsson bodde der i 1563. Oluf var bruker i 1591. I 1603 var det Oluf og Seersguill, i 1611 Oluf og Svein, i 1614 Oluf, Knut og Lasse, og i 1621 Bård og Lasse.
Løno ble i 1723 delt i vestre og østre tun, - Vestre Løno gårdsnummr 66 og Austre Løno gårdsnummer 67.
Vestre Løno, gnr. 66, består av følgende bruksnummer:
- Bnr. 1: Løno;
- Bnr. 2: Ytre Løno (skilt fra bruk 1 i 1885 til Nils Brynjulvson Løno);
- Bnr. 3: Blikberget (skilt fra bruk 1 i 1817 til Lars Larsson Hegle);
- Bnr. 4: Løno (skilt fra bruk 1 i 1891 til Nils Brynjulvson Løno);
- Bnr. 5: Løno (skilt fra bruk 1 i 1896 til Torstein Knutson Lirhus);
- Bnr. 6: Moheim (skilt fra bruk i 1898 til Olav Knutson Myrkve);
- Bnr. 7: Stuebakken (skilt fra bruk 3 i 1901 til Tomas Hernes);
- Bnr. 8: Myklebust (skilt fra bruk 6 i 1901 til Olai Myklebust);
- Bnr. 9: Tranaholmen (skilt fra bruk 6 i 1905 til Nils Brynjulvson Løno);
- Bnr. 10: Bakkateigen (skilt fra bruk 7 i 1908 til Anders Mattisson Mølster);
- Bnr. 11: Lønamoen (skilt fra bruk 1 i 1909 til Botolv S. Ullestad);
- Bnr. 12: Midtbø (skilt fra bruk i 1920 til Anders M Midtbø);
- Bnr. 13: Nymo (skilt fra bruk 11 i 1923 til Jon Engeland);
- Bnr. 14: Løno (skilt fra bruk 1 i 1923 til Nils B. Løno);
- Bnr. 15: Blikberget (skilt fra bruk 3 i 1928 til Sigvald J. Saue);
- Bnr. 16: Lønasagi (skilt fra bruk 1 i 1931 til Voss Trelastforretning);
Austre Løno gnr. 67 består av følgende bruksnummer:
- Bnr. 1: Løno;
- Bnr. 2: Løno (skilt fra bruk 1 i 1829 til Torbjørn Knutson);
- Bnr. 3: Løno (skilt fra bruk 2 i 1880 til Anders Eirikson Staup);
- Bnr. 4: Løno (skilt fra bruk 1 til Vangskykja);
- Bnr. 5: Tredet (skilt fra bruk 4 i 1910 til Maria Pålsdtre. Flæte);
- Bnr. 6: Holo (skilt fra bruk 4 i 1915 til Anders Nilsson Holo);
- Bnr. 7: Bergsstølen (skilt fra bruk 4 i 1915 til Anders M. Mølster);
- Bnr. 8: Solvang (skilt fra bruk 2 i 1916 til Johan Ervefest);
- Bnr. 9: Krakaholmen (skilt fra bruk 4 i 1919 til Anders M. Mølster);
- Bnr. 10: Pahlmberg (skilt fra bruk 3 i 1932 til staten ved Den Norske Omstreifarmisjon);
Det var flere husmenn både på Vestre og Austre Løno; - blant annet Lønahaugen, Hjedl'n og Nyeteigen. Det var to kverner på Løno i 1723 og tre i 1777, som sto i elva Breimo som kommer ned fra Lønahorgi. Brynjulv og Odd Løno hadde i første halvparten av 1800-tallet vadmelsstamp i elva Breimo. På den indre siden av elva Breimo var det ei sag. Haldor Løno solgte saga til en på Fletre. Lønasaga (gnr. 1, bnr. 16) ligger nede ved Lønavatnet, men er ikke lenger i bruk. Vestre Løno (bnr. 1) har støl på Bergsstølen, mens Austre Løno (bnr. 1 og 2) har støl på Moldbakken. Løno har også hatt støl i Aordalen (mellom Lønahorgi og Svartahorgi), men den har ikke vært i bruk siden ca. 1880). Staup har hatt støl på Breiming.