Lydreduksjonstall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lydreduksjonstall (luftlydreduksjonstall) er et mål for nivået på lydisoleringen fra et rom til et annet eller fra en utendørs støykilde til et rom. Den måles i dB. I formler omtales det som R, med et mulig veietillegg som er tilpasset den formen for støy som skal reduseres. Jo høyere lydreduksjonstall, desto bedre lydisolasjon. I Norge har boliger oppført eller rehabilitert i 1949 eller senere minstekrav til lydreduksjonstall mellom rom i forskjellige boenheter. I 1949 kom også minstekrav til lydisolasjon mellom rom i sykehus, sykehjem, skoler osv.

Luftlydisolasjon mellom boenheter[rediger | rediger kilde]

Etter byggtekniske normer skal lydreduksjonstallet være feltmålt og veid, og uttrykkes R'w. At R' er feltmålt (og ikke laboratoriemålt) betyr at man sender ut lyd av en gitt desibels styrke fra en kilde i ett rom, og måler antall desibel reduksjon man har til et annet rom etter en bestemt prosedyre. At R' er veid betyr at reduksjonen måles i forhold til en normert frekvenskurve, i og med at lyden ikke nødvendigvis blir dempet likt over hele frekvensområdet.
       I 1924 fikk Oslo krav om «tilfredsstillende» lydisolasjon mellom boliger. Landsomfattende krav kom med byggeforskriftene i 1949. I boliger oppført eller rehabilitert i perioden 19972019 er minstekravene til isolasjon mellom boenheter 55 dB R'w, likeså mellom boenhet og fellesarealer/kommunikasjonsveier.[1] Samtidig anbefales det at omgjøringstallet for spektrum legges til, dvs. at R'w + C50–5000 bør være på minst 55 dB. På den måten omfatter lydreduksjonstallet også lavfrekvent støy (basslyd), som ellers ikke omfattes av R'w.[2] Slik støy er typisk for bl.a. diskoteker, som ofte har mye støy i området rundt 63 Hz. Etter 2019 har minstekravet vært 54 dB R'w + C50–5000[3].
       I tillegg til disse kravene finnes maksgrenser for trinnlyd. God luftlydisolasjon betyr ikke nødvendigvis god isolasjon mot trinnlyd. Minstekravene har ingen isolasjonskrav mellom rom innen samme boenhet.

Lydreduksjonstall for vinduer[rediger | rediger kilde]

Etter dagens minstekrav til byggkvalitet isolerer et vindu betydelig dårligere mot lyd (så vel som mot varmetap) enn en yttervegg. Derfor er vinduenes lydisolasjon svært viktig for å dempe støyen fra utendørs kilder. Veitrafikken er den mest utbredte kilden til støy fra utendørs kilder.[4] For vinduer brukes derfor et mål for lydreduksjon som er tilpasset frekvensfordeling for veitrafikk ved 50 km/t, R'wtr. En skallmurvegg med R'wtr = 53 dB har ca. 20 dB bedre lydreduksjonstall enn vanlige nye vinduer med god tetting, som har 30–34 dB R'wtr.[5] Fysisk slipper derfior vinduene gjennom ca. 100 ganger så mye støy pr. m² som veggen.
       Vinduene isolerer ikke like godt i alle frekvenser. Et typisk koblet vindu, med et lydreduksjonstall på 30 dB R'wtr, demper bare 20 dB i 100 Hz-området, og antagelig ende dårligere i lavere frekvenser og i infralydspektret. Derimot demper det ca. 45 dB i 1000 Hz-området[6], som er typisk for dekkstøy fra biltrafikk.

Vinduer kan lages betydelig bedre enn etter minstekravene. Slike vinduer kalles ofte lydvinduer (tilsvarende svensk ljudfönster, engelsk acoustic windows eller soundproff windows osv.). Lydisolasjonen bedres ved å øke avstanden mellom glassene, optimere tykkelsen av hvert glass osv. På den måten kan lydreduksjonstallet økes til 42 dB R'wtr og mer. Hvis lydreduksjonstallet økes fra 32 til 42 dB R'wtr, tilsvarer det fysisk at 90 % av støyen fjernes, selv om ørene våre vil oppfatte dette som omtrent en halvering av støyen. Jo bedre lydvinduer, desto viktigere blir korrekt montering.

I Norge finnes ingen minstekrav til isolasjon mot støy fra utendørs kilder. Derimot finnes maksgrenser for støy fra utendørs kilder i oppholdsrom og soverom. Disse er som følger[7]:

  • 30 dBLp,Aeq24h (gjennomsnitt gjennom døgnet og året) på oppholdsrom og soverom. Denne grensen gjelder for boliger fra 1987 og nyere.
  • På soverom skal støyen ikke overstige 45 Lp,AF,max (maksverdi med støymåler innstilt på Fast) mer enn ti ganger pr. natt (kl. 23–07) som årlig gjennomsnitt. Denne grensen gjelder for boliger fra 1997 og nyere.

For å tillate oppføring av boliger (og annen støyfølsom bebyggelse) på støyutsatte steder krever kommunen vanligvis en støyfaglig utredning. Den skal bl.a. angi beregnet støy ved fasade, vurdert opp mot anbefalte grenseverdier.[8] Herav beregnes minstekravene til lydreduksjonstall for å oppnå tilfredsstillende støyforhold i oppholdsrom og soverom på støyutsatte fasader.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NS 8175: 2012, tabell 1
  2. ^ Merknader 1 og 2 til 5.2 i NS 8175: 2012
  3. ^ NS 8175: 2019, tabell 1
  4. ^ https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/stoy/
  5. ^ Figur 19, https://biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Energioppgradering%20av%20vinduer%20i%20verneverdige%20bygninger.pdf
  6. ^ SINTEF 2018, figur 18
  7. ^ NS 8175: 1997, eller senere utgaver.
  8. ^ T-1442, tabell 2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]