Luting av møbler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Luting av møbler er en metode for å fjerne overflatebehandlingen og for å få frem trehvitt preg på møbelet. Det benyttes en litt sterk blanding med kaustisk soda og vann som strykes på møbelet. Når lutblandingen har virket noen minutter blir gammel lakk, maling eller beis løsere og kan gnies av. Ved tykkere lag kan det være nødvendig å påføre lut i flere omganger; alternativt kan luten (for ikke å renne av eller «dampe av») blandes ut i tapetklister som påføres med kost.

Etter at overflatebehandlingen er ferdig er det viktig å skylle godt med rent vann for å fjerne rester av lut, maling, lakk og beis. Prosessen med luting og skylling bør ikke ta for lang tid siden treverket og sammenføyninger i møblet kan skades ved å bli mer gjennomtrukket av vann.

Det er sannsynlig at mange gamle møbler med tidsriktig utseende og historisk verdi ble ødelagt av luting, spesielt i en periode på 70- og 80-tallet da luting var populært i flere miljøer.

Luting gir en jevn trehvit overflate. Et alternativ til luting er sandblåsing. Ved å blåse luft med stor fart med sandkorn slites overflatebehandlingen av møbelet mekanisk. Dette gir en mer ujevn overflate siden treets årringer består av en løsere, mykere del som lettere fjernes av sanden, og en fastere, hardere del som blir stående som en "åskam" med 1–2 mm bredde.

Luting av møbler har vært brukt i flere perioder Norge.