Lungerehabilitering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lungerehabilitering er en sammensatt behandling som utføres av flere helsefaggrupper i tverrfaglige team hvor formålet er å redusere symptomer samt å forbedre og bevare funksjonsevnen til lungesyke. Internasjonal forskning viser at deltakelse i lungerehabilitering kan bidra til bedre pust og livskvalitet, mer energi og større kontroll over egen tilstand.[1]

Rehabilitering har i tillegg vist seg å redusere forverring og behov for sykehusinnleggelser[1][2]

Hvem passer lungerehabilitering for?[rediger | rediger kilde]

Personer med lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og astma antas å ha effekt av rehabilitering og kontinuerlig fysisk aktivitet. Lungerehabilitering passer for personer som har:

  • Behov for livsstilsendringer
  • Liten sykdomsinnsikt
  • Dårlig mestring av sykdommen
  • Hyppige forverringer
  • Betydelig angst knyttet til anfall/tungpustenhet
  • Ernæringsproblemer, dvs underernæring eller overvekt som påvirker sykdommen og andre ernæringsrelaterte sykdommer
  • Planlagte større kirurgiske inngrep
  • Vansker med å opprettholde arbeidsevne eller viktige roller i dagliglivet[3]

Behandlingen legger vekt på at pasienten blir en aktiv deltaker og samarbeidspartner i rehabiliteringsprosessen. Rehabiliteringstilbudet til pasienter med lungesykdom bør minimum inneholde trening, pasientopplæring og hjelp til røykeslutt, ernæringsråd og psykososial støtte[1]

Et tverrfaglig team må omfatte minst lege, fysioterapeut og sykepleier. Teamet kan utvides med ergoterapeut, psykolog, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og farmasøyt.[3]

Rehabilitering i ulike faser av sykdommen[rediger | rediger kilde]

Symptomer på KOLS

Riktig diagnose, optimal medikamentell behandling og en bred tverrfaglig vurdering er viktige forutsetninger for tidlig oppstart av rehabilitering. Slik situasjonen er i dag oppdages og diagnostiseres lungesykdom ofte for sent.

Rehabilitering i tidlig fase inkluderer diagnose, medisinsk behandling og funksjonsvurdering. Sykdomsforståelse, funksjonstrening, aktivitet og deltagelse i arbeid og sosialt samt livsstilsendringer inkludert røykeslutt er sentralt innhold.

Ved forverring av lungesykdom er det viktig med fysisk trening, eventuelle tiltak i forhold til ernæring samt støtte og omsorg kombinert med medisinsk behandling. Hensikten er å motvirke tap av muskelmasse, alvorlig funksjonsnedsettelse og stadige reinnleggelser (”svingdørspasienter”).

Intensiteten og graden av spesialisering av rehabiliteringstilbudet må tilpasses individuelt i takt med sykdomsutviklingen gjennom hele forløpet. Her vil det være nødvendig med en kombinasjon av rehabiliteringstilbud på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Det tverrfaglige tilbudet må imøtekomme både medisinske, sosiale og psykososiale utfordringer.

Organisering av behandlingstilbudet[rediger | rediger kilde]

Et tilpasset tilbud på riktig nivå i behandlingskjeden til rett tid er viktig for å sikre et optimalt utbytte med riktig ressursbruk. Mange pasienter vil kunne ivaretas på kommunalt nivå hvis dette blir etablert.

Tilbud i Norge[rediger | rediger kilde]

Ved flere lungeavdelinger på Norske sykehus finnes det tverrfaglige team som tilbyr poliklinisk lungerehabilitering, for eksempel ved Oslo universitetssykehus[4] og Akershus universitetssykehus. Ved enkelte sykehus finnes det kortere kurstilbud, som gjerne går under navnet KOLS-skole eller astmaskole. Tilbud om inneliggende lungerehabilitering finnes blant annet ved Ringen rehabiliteringssenter, Unicare Hokksund og ved noen LHL-klinikker.

Helseforetakene har avtale med enkelte opptreningsinstitusjoner om oppfølgingstilbud for personer med lungesykdom.

Helsedirektoratets anbefalinger for lungerehabilitering[rediger | rediger kilde]

  • Opplæring og motivering til livsstilsendring bør startes tidlig overfor personer med KOLS.
  • Det bør bygges opp rehabiliteringstilbud i kommunene.
  • Allmennlege, sykepleier og fysioterapeut bør være minstebemanning i det kommunale rehabiliteringsarbeidet.
  • Spesialiserte rehabiliteringstilbud bør gis ut fra en tverrfaglig funksjonsvurdering.
  • Alle helseforetak med spesialistkompetanse innen lungesykdommer bør tilby rehabilitering.[5]
  • Tilbud om rehabilitering skal gis ved sykehusopphold som skyldes forverringer[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c American Thoracic Society/European Respiratory Society Statement on Pulmonary Rehabilitation. Am J Respir Crit Care Med, 2006,173: 1390-1413 DOI:10.1164/rccm.200508-1211ST.
  2. ^ GOLD. Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Updated 2013.
  3. ^ a b c Helsedirektoratet (2012): KOLS. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. IS-2029.
  4. ^ Enhet for lungerehabilitering, Oslo universitetssykehus sitt nettsted. Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 13. april 2013
  5. ^ Enhet for lungerehabilitering ved Oslo universitetssykehus tilbyr dette Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]