Luftputebil

Luftputebil er en norsk oversettelse av det engelske ordet Hover car, som brukes som en generell beskrivelse av samtlige flyvende bilkjøretøyer med liten bakkeklaring opptil få meter over bakken. Denne biltypen er skildret som et populært persontransportmiddel i science fiction-litteratur og -film, med diverse teknologiske løsninger som gravitasjonsoppheving, som for eksempel de ikoniske landspeeders fra Star Wars filmene.

I den virkelige verden har det vært flere forsøk på å gi bilkjøretøy evnen til å sveve gjennom bruk av eksisterende teknologi som luftputebåt og aerotrain, som genererer en «pute» av komprimert og konsentrert luft under selve kjøretøyet. Maglev, ved å levitere bilkjøretøyet med hjelp av elektromagnetiske krefter, ble også hentet fram. Ingen av prosjektene kom til serieproduksjon.

Luftputebilen i virkeligheten[rediger | rediger kilde]

Forskjellige eksempler er kjent, som den amerikanske luftputebilen Curtiss-Wright Model 2500 Air Car fra 1959, et stort toseters luftputekjøretøy med to Lycoming motorer hver på 180 hestekrefter foran og bak passasjerrommet, som drev hver sin vifte som sugde ned luft og slapp den ut i ringdysen som skapte luftputen.^[1]

Curtiss-Wright Model 2500 var et meget ambisiøst prosjekt i en tid da det var stor interesse for futuristisk transport også innenfor biltransport. Den ble gitt et utseende som minnet om romfartøyer og annet skildret i datidens science fiction-underholdning. Konseptet bak luftputeeffekten hadde blitt oppdaget på midten av 1950-tallet, med etterfølgende eksperimentering og prøvetesting av prototypekjøretøyer. Med Air Car håpet Curtiss-Wright at de kunne tilby et allsidig transportmiddel uavhengig av veger for både personbefordring og godsfrakt.^[2] Ettersom luftputebilen bare kunne sveve ned til 15 centimeter og var svært tørst på brensel mistet både militæret og sivile interesse for prosjektet. To eksemplarer ble bygd, det ene har blitt bevart i US Army Transportation Museum i Fort Eustis, delstaten Virginia.

Et annet prosjekt var Hover Rover fra 1962 som et jordbrukskjøretøy for spraying av åker. De britiske myndighetene lanserte prosjektet for å se om luftputekjøretøy kunne brukes for jordbruk, så Vickers Armstrong bygde en plattform med gummiskjørt og ringdyse som man ganske enkelt plasserte bilkarosseriet fra en Land Rover (Serie II 109) ovenpå. Det viste seg at luftputebilen ville ha for liten nyttelast i forhold til motoreffekten (to motorer), så prosjektet ble oppgitt. Men Hover Rover var i stand til å ta seg fram på oppløyd mark i motsetning til Land Rover-bilen på hjul.^[3]