Lucius Cornelius Sisenna
| Lucius Cornelius Sisenna | |||
|---|---|---|---|
| Født | 120 f.Kr. Romerriket | ||
| Død | 67 f.Kr.[1] Kreta[1] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, oversetter, skribent, militært personell, orator, politiker | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Lucius Cornelius Sisenna (født ca. 120 f.Kr., død 67 f.Kr.) var en romersk soldat, historiker og pretor, som skrev verket Historiæ, et hovedverk på 23 bøker, som alle har gått tapt, unntatt noen få fragmenter. Det ble sagt at historikeren Sallustius skrev sitt verk ved samme navn som en fortsettelse av Sisennas verk. Cicero uttrykte til en viss grad en berømmelse for Sisennas stil.
Sisenna oversatte også en samling erotiske og pikareske fortellinger av grekeren Aristeides av Milet ved tittelen Milesiæ fabulæ (Mileske fabler) som det er blitt sagt tjente som modell for Petronius’ Satyricon.
Sisenna ble drept i kamp i løpet av Pompeius’ hærtokt mot pirater etter den mithradatiske krig. Sisenna hadde vært kommandant for styrkene ved den greske kysten.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Lite er kjent om Sisennas liv og hans familie. Den første Cornelius Sisenna (muligens Lucius' bestefar eller oldefar) var pretor i 183 f.Kr.[2] Det er ikke trolig at hans familie stammer fra den mer berømte familien Cornelius. Enkelte historikere mener at familien stammer fra Etruria.[3]
Sisenna støttet trolig Sulla under borgerkrigen i 8-årene f.Kr. Han var venn med noen av Sullas viktigste allierte, inkludert Lucius Licinius Lucullus.[4] Han tok også parti for Sulla i sine skrifter.[5] Rett etter at Sulla ble diktator ble Sisenna valgt til pretor i 78 f.Kr., noe som tydet på at han hadde politiske fordeler av Sullas seier.[6]
Bortsett fra pretorvalget kjenner man lite til Sisennas politiske karriere. Det er blitt antatt at han styrte Sicilia i 77 f.Kr. etter pretorperioden, men det er usikkert.[7] Senere sluttet han seg til det mislykkede forsvaret av Gaius Verres som ble anklaget av Marcus Tullius Cicero i 70 f.Kr.[8] Han ble også valgt som utsending til Pompeiis krig mot sjørøverne og ble drept i kamp på Kreta i 67 f.Kr.
Historier
[rediger | rediger kilde]Sisenna er mest husket for sitt tapte verk Historier som dekket årene fra ca. 90 til 78 f.Kr. Det eksisterer bare noe fragmenter fra dette verket, de fleste referert av den senere grammatikeren Nonius Marcellus.[9]
Sisennas verk utgjorde sannsynligvis minst 12 bøker, kanskje så mange som 23.[8] De dekket i detalj forbundsfellekrigen (91–88 f.Kr.) og borgerkrigen under Sulla i 80-årene f.Kr.[10] Sallusts fragmentariske Historier som begynner i 78 f.Kr., ser ut til å ha vært en fortsettelse av Sisenna.
Sisennas verk ble mye lest i antikken og en grunnleggende kilde for sin tidsperiode[11] og flere av de etterfølgende romerske historikerne siterer ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Q45259491[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Titus Livius. «The History of Rome, book 39, chapter 45». Perseus.tufts.edu. Besøkt 05.10.2025.
- ↑ Elisabeth Rawson (2009). L. Cornelius Sisenna and the early first century B.C.. Cambridge University Press.
- ↑ Plutarchos (1967). Livsskildringer, bd. 1. Oversatt av Mørland, Henning. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nyggard). s. 212.
- ↑ Sallustius Crispus, Gaius (1923). Jugurtha, kap. 95 (på nynorsk). Oversatt av Eiliv Skard. Oslo: Studentmållaget. s. 118.
- ↑ T.C. Brennan (2000). The Praetorship in the Roman Republic, Vol. 2. s. 751.
- ↑ Rawson (2009), s. 334
- 1 2 Christopher Pelling (07.03.2016). «Cornelius Sisenna, Lucius». Oxford Classical Dictionary. Besøkt 05.10.2025.
- ↑ Michael Lovano (2002). The Age of Cinna: Crucible of Late Republican Rome. Franz Steiner Verlag. s. 144.
- ↑ Tacitus (2015). The Histories, 3.51. Palatine Press.
- ↑ E. Badian (1964). Studies in Greek and Roman History. Basil Blackwell. s. 212–214.