Lot (båt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lot, flertall lotter, er overgangen mellom kjøl og stevn i mange robåter.

De fleste robåter har en buet planke, et lot, mellom kjølen og stevnen foran og bak. Andre navn på lot, er lås, løt og løte. Det sies at ordet lot henger sammen med det gammelnorske (undir-)hlutr, som også betegner et buet trestykke.

Skjøtene mellom kjøl og lot og lot og stevn er gjerne såkalte skråskar, og er ofte så nøyaktig utført at de er vanskelige å se. Derfor blir lotet gjerne oversett når man betrakter buen på en båtstevn.

Et lot kan stikke mer eller mindre ut fra båtbordene, og ha ulik bue, også på båter av samme type, ja, til og med båter fra samme båtbygger. Både tilfeldigheter (for eksempel buen i lot-emnene) hos den enkelte båtbygger, og krav fra båtkjøperen, kan påvirke dette. En båt med den sterkeste buen nederst på lotet og/eller ekstra bredt lot, sies gjerne å være «sid i lotet», ha «sidt lot». Et annet uttrykk som brukes, er at båten er «lobeit» eller «luvbeit», i betydningen av at forskipet tar godt tak i sjøen, og at båten derfor både er logjerrig, og seiler godt på bidevind. At en båt er lobeit, kommer ofte av at den nettopp er «sid i lotet».

Litteratur[rediger | rediger kilde]