Lollia Paulina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lollia Paulina
Fødtca. 15Rediger på Wikidata
Død49Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
EktefellePublius Memmius Regulus
Caligula
FarMarcus Lollius
MorVolusia Saturnina
SøskenLollia Saturnina
NasjonalitetRomerriket

Lollia Paulina (død 49) var en nobel romersk kvinne som levde i det 1. århundre. I år 38 var hun keiserinne i egenskap av å være den tredje konen til keiser Caligula. Hennes far var konsulen Marcus Lollius Paulinus, og hennes mor var Volusia Saturnina, en søster av senator og konsul Lucius Volusius Saturninus. Hennes bestemor på morssiden var en slektning av Tiberius. Senatoren og konsulen Marcus Aurelius Cotta Maximus Messalinus var hennes onkel på morssiden, og hennes farfar var general Marcus Lollius Paulinus. Paulinas yngre søster var Lollia Saturnina, som var gift med konsulen Decimus Valerius Asiaticus med hvem hun hadde en sønn.

Etter å ha arvet sine slektninger ble hun ekstremt rik. Hennes første ektemann var suffekt konsul i år 31 og en romersk guvernør, Publius Memmius Regulus. Tacitus beskriver ham som en mann med «verdighet, som var en person med innflytelse og et godt renommé». Regulus døde i år 62. I år 38 ga Caligula ordre til Regulus om å skille seg fra Paulina etter at han overhørte en bemerkning om hennes bestemors skjønnhet. Paulina ble tvunget til å skille seg fra Regulus og gifte seg med Caligula. Hun ble hans tredje kone og keiserinne i 38. Caligula skilte seg fra henne etter 6 måneder fordi hun var ufruktbar, og forbød henne å sove med eller ha forbindelser med en annen mann.

Paulina ble senere en rival til Caligulas søster Agrippina den yngre, og ble foreslått som fjerde kone til den romerske keiseren Claudius. I år 49 sørget Agripinna, som nå var gift med Claudius, for å anklage Paulina for trolldom. Hun fikk aldri en rettssak, hennes eiendom ble konfiskert og hun ble sendt i eksil. Tacitus forteller oss at Paulina ble tvunget til å begå selvmord under overvåking av en oberst blant vaktene, og antyder at dette ble gjort etter Agrippinas ordre.

Referanser[rediger | rediger kilde]