Loddebolt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bruk av loddebolt.

En loddebolt er et verktøy som brukes til mekanisk og elektrisk å forbinde to metalliske overflater. Denne prosessen kalles lodding.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

En loddebolt er et verktøy der spissen ved bruk har en temperatur på mellom 250 og 450 grader Celcius. Man bruker den varme spissen til å varme opp overflatene som skal forbindes, og tilfører deretter loddetinn. Loddetinnet vil smelte ved kontakt med den varme loddebolten, og legge seg mellom/på overflatene. Når man fjerner loddebolten, vil loddetinnet stivne, og man har en sammenkobling.

I loddetinnet er det en syre og litt voks/harpiks. Når tinnet varmes opp vil syren og harpiksen rengjøre metallflatene og fjerne korrosjon som kan være årsak til dårlig kontakt og dårlig mekanisk styrke. Ved god nok oppvarming vil syren og harpiksen komme ut på overflaten av loddingen ofte med urenheter som har vært på metallet.

Loddebolten varmes vanligvis opp av 220 V elektrisitet, men det finnes loddebolter drevet av gass eller batteri.

Enkelte mer avanserte modeller har termostat for bedre temperaturregulering av spissen på loddebolten.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Det største bruksområdet er innen elektronikkproduksjon, der man ved lodding fester komponenter til kretskort. I privat sammenheng er det vanlig å bruke loddebolt til å skjøte ledninger etc. Lodding gir bedre elektrisk kontakt enn ved bruk av f.eks. kabelsko. Lodding brukes også til en viss grad som et alternativ til sveising i noen tilfeller, i produksjon/reparasjon av smykker, div. småreparasjoner, ved skjøting av takrenner i kobber og sink, etc.

Kaldlodding[rediger | rediger kilde]

Dersom kontaktpunktene ikke blir varmet godt nok opp før man tilfører loddetinn, får man en kaldlodding. Loddetinnet får en matt overflate, sannsynligvis fordi det dannes krystalliknende sprekker i tinnet. Dersom de to metallflatene som skal loddes, beveges mens loddingen avkjøles, øker faren for krystalldannelse. En slik lodding vil føre til at loddetinnet ikke herder godt nok, og i verste fall vil kontaktpunktene kunne løsne fra hverandre. En annen konsekvens kan være høy overgangsresistans, ustabil elektrisk kontakt, rester av flussmiddel inne i loddingen, etc. Uerfarne begynnere uten opplæring har en tendens til å kaldlodde mye.

Automatisert produksjon[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt sett har man i industrien hatt ansatte som har montert kretskort for hånd, ved hjelp av loddebolt. I dag gjøres dette nesten ikke i det hele tatt. Isteden har man forskjellige former for automatiserte loddeprosesser.

Overflatemonterte komponenter (venstre side), ved siden av hullmonterte komponenter (høyre side)

Innen montering av overflatemonterte komponenter trykker man et mønster med loddepasta på et kretskort, og bruker deretter en pick-and-place maskin til plassering av komponentene. Ved å kjøre kretskortet gjennom en varmeovn, vil loddepastaen smelte og hefte seg til komponentene. Når kortet kjøles ned, er det ferdig til bruk.