Lockheed L-12 Electra Junior

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
L-12 Electra Junior
Lockheed 12A Electra Junior
Informasjon
RolleUtility aircraft
ProdusentLockheed
Første flyvning27. juni 1936
Utviklet fraLockheed L-10 Electra
Videreutviklet tilLockheed L-14 Super Electra

Lockheed -12 Electra Junior var et to-motors, lav-vinget fly for seks passasjerer fra midten av 30-årene.

Flyet ble utviklet som en forminsket utgave av Lockheeds Lockheed 10 Electra. Prototypen fløy første gang 27. juni 1936. Flyet var beregnet på mindre flyselskaper og som forretningsfly

Tilsammen ble det bygget 130 Electra Juniors. og Lockheed ledet på salgsstatistikken i forhold til den konkurrerende Beech 18. Lockheed fikk solgt dobbelt så mange fly som Beech. Etter Pearl Harbor, da USA kom med i den andre verdenskrig, måtte Lockheed konsentrere seg om å bygge mer avanserte fly for det amerikanske flyvåpen, hadde Lockheed over to dusin bestillinger som de ikke kunne imøtekomme. Disse ble overlatt til Beechcraft, som etterhvert bygget mange tusen av sin Model 18.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Brukere[rediger | rediger kilde]

Sivile
Militære
  • Canadas flagg: Canada
  • Nederlands flagg ; Nederlandsk Vest-india
  • Sør-Afrikas flagg: Sør-Afrika
  • Storbritannias flagg : UK
  • USAs flagg USA

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Lockheed C-40

Dimensjoner[rediger | rediger kilde]

  • Besetning. to = pilot og co-pilot
  • Passasjerer = seks
  • Lengde = 11,07 m
  • Vingespenn = 15,09 m
  • Høyde = 2,97 m
  • Vingeflate = 32.7 m²
  • Vekt uten last = 2 615 kg
  • Vekt med last = 3 924 kg
  • Max Take-off vekt

Ytelser[rediger | rediger kilde]

  • Motorer 2 x Pratt & Whitney R-985, hver på 450 Hk
  • Toppfart = 362 km/t
  • Rekkevidde = 1 287 km
  • Flyhøyde = 6 980 m
  • Stigningsevne = 427 m/min

Tilsvarende fly[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]