Litterære virkemidler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Litterære virkemidler brukes for å gjøre det lettere å fremsi sin mening om et litterært emne. Det finnes mange virkemidler, noen som passer i forskjellige situasjoner. Det gir også leseren et større bilde av hendelsen i en historie.

Liste over ulike virkemidler[rediger | rediger kilde]

  • Gjentakelse – Man gjentar en hendelse eller setning.
  • Kontraster – At noe står i kontrast til hverandre, eksempelvis «hun følte seg våt og tørr på samme tid.»
  • Rim og rytme – At man har enderim i setningene som brukes.
  • Bokstavrim – at to/flere ord som kommer etter eller i nærheten av hverandre i en tekst starter med samme bokstav, eksempelvis «Store svaner svømte bortover på sjøen», eller «han så henne smile.»
  • Besjeling – At man gir konkrete ting menneskelige egenskaper (konkrete ting er ofte naturen, dyr eller planter) Eks: Tiden flyr.
  • Metaforer – At noe/noen får egenskapen til noe annet, eksempelvis: han var en pil (det samme som sammenligning bare uten som, han løp som en pil)
  • Vers - Et avsnitt.
  • Bildebruk - At man bruker bilder.
  • Bruk av sanser – At man forteller igjennom lukt, hørsel, følelse og syn
  • Ironi – Man sier det motsatte av det som menes
  • Sammenligning – Man sammenligner noe med noe annet, eksempelvis «Hun luktet som en rose» eller «hennes øyne skinte som diamanter».
  • Ordvalg - Variasjon av ord som brukes
  • Tegnsetting – Man bruker tegn i stedet for ord (!, ?)
  • Setningsbygning - Hvordan setningene dine er bygget opp (tegnsetting, om setnningen gir mening, setningsledd).
  • Klisje - Metaforer eller sammenligninger som man hører om og om igjen
  • Tema - Det teksten handler om.
  • Motiv - Det stoffet eller det emneområdet forfatteren bruker når han eller hun skriver
  • Budskap - Det en avsender (personene som skriver teksten) formidler eller sender til en mottaker (personene som leser teksten).
  • Personifikasjon – Abstrakte begrep blir utstyrt med menneskelige egenskaper.
  • Frampek – Man gir et hint i begynnelsen av fortellingen om at noe bestemt kommer til å skje.
  • Allusjon – henvisning til en kjent tekst
  • Skildring – At man beskriver noe med mange detaljer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.