Liste over dansk-norske tredekkere
Den dansk-norske orlogsflåten i seilskutenes ære var en respektverdig flåtemakt i Europa siden begynnelsen av 1500-tallet fram til flåteranet i 1807 da engelskmennene tvang danskene til å overrekke flesteparten av skipene. Denne handlingen avsluttet Danmark-Norges posisjon som en sjømakt av betydning.
Til forskjell fra den engelske Royal Navy som rangerte sine krigsskip etter antall kanoner med egne betegnelse «man-of-war» på disse som kunne delta i en linjeformasjon, har den dansk-norske fellesflåten delte sine seilfartøyer i tre kategorier; hovedskip, mellomskip og lette orlogsskip etter antall kanoner og størrelse. Et orlogsskip som kunne slåss i en linjeformasjon, hadde gjerne flere enn femti kanoner etter cirka 1650. Et hovedskip ifølge den dansk-norske rangering hadde flere enn 60 kanoner på 1600-tallet. De fleste orlogsskip som for ettertiden er betegnet som linjeskip på grunn av deres taktikk om å seile i hverandres kjølvann i en linje, var todekkere med et lukket kanondekk og et dels åpnet kanondekk mellom bakken forut og skansen akterut som kan ha halvdekk og hyttedekk/poopdekk. Bare noen få skip hadde tre kanondekk.
Formodentlig er den første kjente tredekkeren «Fortuna» fra 1566, oppgitt for å være søsterskipet av det tyske storskipet «Adler von Lübeck», som hadde to lukket kanondekk og et åpnet kanondekk med to kubygger(?) mellom for- og akterkasteller. Dette storskipet ble erstattet av «Tre Kroner» i 1604, som et prestisjefylt flaggskip som kan avdeles til flåten som admiralskip. Men som med «Fortuna» skulle det vise seg at de største hovedskipene egentlig var «hvite elefanter», som betyr noe som har stor prestisje, men liten eller ingen nytte, siden det ville ende opp som en utgiftspost. De dansk-norske monarker siden Frederik II konstruerte slike maktsymboler som mer ofte enn ikke var satt i opplag. Valget av navn som «Fortuna» og «Tre Kroner» var ikke tilfeldig. Heller ikke den nye tradisjonen om bruk av konge- og dronningsnavn fra Frederik IIIs regjeringstid. Disse skipene var ansett som kongedømmets største maktsymboler til sjøs.
Av den grunn var de fleste tredekkere som utgiftsposter sjeldent satt i operativ tilstand for flåteoperasjoner. Generaladmiraler som Niels Juel foretrakk som regel store todekkere som kan ha opptil 80-90 kanoner. I den første halvdelen av 1700-tallet ble flere mindre kjente 80- og 90-kanoners linjeskip bygd med tre dekk ved å lukke gapet mellom skansen og bakken, som kalles «kule». Men de høye tredekkerne ble erstattet av store todekkere med større lengde. «Sophia Magdalena» og «Printz Friderich» i 1727 var høye og korte 80-kanoners tredekkere som ikke egnet seg som seilfartøyer.
Den siste tradisjonelle tredekker er «Christian den Syvende» fra 1767 som deltok som blokkskipet «Prøvestenen» under slaget på Reden mot Nelson i 1801.
Tredekkere i dansk-norsk tjeneste[rediger | rediger kilde]
| Skipsnavn | Kjølstrekking/Sjøsetting | Utgått | Lengde | Bredde | Dypgang | Deplasement | Bestykning | Besetning |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| «Fortuna» | 1566 | 1601 | 48,9 m | 14,4 m | 5,2 m | 600 lester | 80-145 kanoner | 1 149 mann |
| «Tre Kroner» | 1604 | 1624 | 41,2 m | 10,1 m | 750-1 500 lester (2 100 tonn) | 64-90 kanoner | ||
| «Sanct Sophia» | 1627 | 1645, forlist | 46,3 m | 10,7 m | 1 300 tonn | 54 kanoner | 244 mann | |
| «Sophia Amalia» | 1650 | 1687 | 51,8 m | 12,1 m | 5,5 m | 2 000 tonn | 86-108 kanoner | 680 mann |
| «Fredericus Quartus» | 1699 | 1732 | 58,1 m | 15,7 m | 6,3-7,5 m | 1 695 lester | 110 kanoner | 950 mann |
| «Elephanten» | 1702/1703 | 1728 | 53,3 m | 14,1 m | 5,3-6,0 m | 1 420 lester | 90 kanoner | 794 mann |
| «Dronning Anna Sophia» | 1721 | 1753 | 53,4 m | 14,1 m | 5,8-6,3 m | 90 kanoner | 663 mann | |
| «Sophia Magdalena» | 1725/1727 | 1758 | 51,5 m | 13,5 m | 5,5-5,9 m | 80 kanoner | 550 mann | |
| «Printz Friderich» | 1725/1727 | 1759 | 51,5 m | 13,5 m | 5,7-6,0 m | 1 131 lester | 78 kanoner | |
| «Christianus Sextus» | 1732 | 1769 | 56,5 m | 15,2 m | 6,2-6,8 m | 1 571 lester | 90 kanoner | 800 mann |
| «Fridericus Quintus» | 1753 | 1775 | 54,7 m | 14,9 m | 6,1-6,6 m | 1 370 lester | 90 kanoner | 800 mann |
| «Christan den Syvende» | 1767-68 | 1799, ødelagt 1801 | 56,5 m | 14,9 m | 6,1-6,4 m | 1 454 lester | 90 kanoner | 849 mann |
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennom 500 år Bind 1: Sejlførende skibe 2010 ISBN 978 87 89022 78 9