Linbanan Kristineberg-Boliden
| Linbanan Kristineberg-Boliden | |||
|---|---|---|---|
 Taubanen ved Skellefteälven i 1953 | |||
| Basisdata | |||
| Transporttype | taubane | ||
| Sted | Västerbottens län | ||
| Åpnet | 1943 | ||
| Nedlagt | 1987 | ||
| Drift | |||
| Eier | Boliden AB | ||
| Sporlengde | 96 km | ||
| Antall linjer | 1 | ||
| Antall stasjoner | 10 | ||
Linbanan Kristineberg-Boliden var en taubane på 96 kilometer mellom gruvene ved Kristineberg og Boliden i Sverige. Banen ble satt i drift i 1943 og tatt ut av bruk i 1987. Den ble bygget for frakt av malm fra Skelleftefeltet og var da verdens lengste. Banen ble revet i 1987 bortsett fra en strekning på 13 km som drives som verdens lengste taubane for passasjertrafikk.[1]
I Sverige var det under andre verdenskrig mangel på drivstoff og gummi. Boliden AB var derfor på jakt etter en alternativ måte å frakt sligmalmen fra sine gruver til smelteverket i Rönnskär. Mellom anrikningsverket i Boliden og Rönnskärsverket var det allerede jernbane. Lengst unna var gruven ved Kristineberg over 90 km i luftlinje. Den eneste kjøreveien var 140 km lang og gikk om Ruskträsk og Norsjö. Under krigen ble det også svært dyrt å kjøre lastebil.[2]
Planleggingen begynte i 1941 og vinteren ble 170 mann engasjert til forberedende arbeid.[3] Lys fra luftvernets lyskastere ble brukt til å trekke en rett linje gjennom utmarken. En 40 meter bred gate ble hugget gjennom skogen.
I april 1942 begynte Nordströms Linbanor oppsetting av taubanen fra Kristineberg til Boliden. Flere bedrifter var engasjert i andre deler av byggearbeidet. I alt var omkring 1500 mann var sysselsatt i prosjektet.[3] I februar 1943 var deler av taubanen klar til prøvekjøring og i april 1943 (369 dager etter byggestart) ble de første kurvene med malm sendt langs hele banen.
Taubane krevde omtrent halvparten så mye metall som en jernbanelinje. Bærekabler og trekkabler ble hengt opp på 514 stolper i betong, av disse sto 16 i elver. Stolpene var mellom 8 og 38 meter høye, de høyeste var ved kryssing av Skellefteälven og disse hadde innvendig trapp og elektrisk belysning. Mellom mastene var fra 11 til 429 meter.[3] Kostnadene for anlegget ble anslått til 13 millioner svenske kroner.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Guinness rekordbok 1990: en uppslagsbok med tusentals spännande fakta och fantastiska rekord i allt mellan himmel och jord. ISBN 91-37-09747-4 (inb) Stockholm : Forum, 1989 Svenska 320 s
- ^ https://web.archive.org/web/20100114194659/http://www.linbanan.com/vll2historik.html
- ^ a b c Widén, Erik Gustav Adolf (1943). Linbanan Kristineberg-Boliden: ett rekord i linbanornas historia. Stockholm: Nordströms Linbanor AB. Libris 3173664
- ^ Uggelberg, Torsten (6 augusti 1967). ”Drifterfarenheter av linbanan Kristineberg - Boliden”. Teknisk tidskrift (9): ss. 185-189.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]