Lesbarhetsindeks
Lesbarhetsindeks er et mål som gir en indikasjon på hvor lettlest en tekst er. Det finnes flere typer av lesbarhetsindeks, og en vanlig form er lesbarhetsindeksen liks eller lix. Beregning av lesbarhetsindeks baser seg på to faktorer: gjennomsnittlig periodelengde og prosentandel lange ord (=ord med mer enn seks bokstaver). Hvis summen av de faktorene en høy, regnes teksten som vanskelig. Hvis summer er lav, er teksten lett.
Slik beregnes lesbarhetsindeksen «LIX»[rediger | rediger kilde]
Liks = gjennomsnittlig periodelengde + andel ord med 7 eller flere bokstaver.
- A = Antall ord
- B = Antall setningsterminatorer (punktum, kolon, stor forbokstav)
- C = Antall lange ord (flere enn 6 bokstaver)
Jo lavere lesbarhetsindeks, desto enklere språk. En tekst med lesbarhetsindeks under 30 tyder på lettlest tekst, verdier over 50 viser tungt språk.
Det er uklart hva som oppfattes som setningsterminator i denne algoritmen. Normalt er en setningsterminator i norsk punktum, kolon, utropstegn og spørsmålstegn. En dansk kilde viser til at det kun brukes punktum[1], mens en annen kilde oppgir punktum, kolon og stor forbokstav.[2] En tredje norsk kilde oppgir at perioden avgrenses fra og med stor bokstav til og med punktum, eller lignende tegnsetting (utropstegn, spørsmålstegn). Denne kilden hevder også at perioden kan inneholde en eller flere hovedsetninger og bisetninger.[3] Fordi akkurat denne algoritmen bruker en periode bestående av flere hovedsetninger er den svært vanskelig å automatisere.
| LIX-verdi for ulike typer tekst | |
|---|---|
| Under 25 | Barnbøker |
| 25 til 30 | Enkle tekster |
| 30 til 40 | Normal tekst / skjønnlitteratur |
| 40 til 50 | Sakprosa (som for eksempel Wikipedia-artikler) |
| 50 til 60 | Sakprosa |
| Over 60 | Avanserte fagtekster som forskning eller juss |
Forbehold[rediger | rediger kilde]
Lav lesbarhet gir ingen garanti for at teksten er forståelig. Den tar blant annet ikke hensyn til hvordan teksten er bygd opp (setninger, resonnementer), andel ukjente ord, eller krav til forståelse mellom seksjoner av teksten. Avhengig av typen lesbarhetsindeks kan noen av disse forholdene fanges opp, men generelt vil de ikke angi annet enn et forenklet mål på gjennomgående lesbarhet.
Det er også verd å merke seg at en tekst som inneholder samme mengde informasjon vil bli lengre med økende lesbarhet. Grunnen til dette er at beholdes de vanskelige ordene (det vil si informasjonen) så må mengden lettleste ord økes. Det er som oftest mulig å erstatte noen vanskelige ord med enklere, så det er ikke en helt klar sammenheng.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ elkan.dk: Lixtal og lix (Læsbarhedsindex) Arkivert 17. mars 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Hjørland, Birger. «Readability (and legibility)». Arkivert fra originalen 30. juni 2016.
- ^ Fløttum, Kjersti, Inge B. Hemmingsen og Unni Puntervold Pereira (1993). «Styrets/styreformanns beretning: en tekststudie av 'styrets/ styreformanns beretning' i årsrapporter fra engelske, franske og tyske selskaper. 3.2.5 Lesbarhet». Arbeidspapirer fra Høgskolesenteret i Rogaland (norsk). Stavanger (nr. 178): 47-48. ISSN 0801-5872.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Forståelig språk for alle – En rapport fra en nordisk konferanse om klart språk, 2004
- Beregning av lesbarhet, lix.se