Lesbarhetsindeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lesbarhetsindeks er et mål som gir en indikasjon på hvor lettlest en tekst er. Det finnes flere typer av lesbarhetsindeks, og en vanlig form er lesbarhetsindeksen liks eller lix. Beregning av av lesbarhetsindeks baser seg på to faktorer: gjennomsnittlig periodelengde og prosentandel lange ord (=ord med mer enn seks bokstaver). Hvis summen av de faktorene en høy, regnes teksten som vanskelig. Hvis summer er lav, er teksten lett.

Slik beregnes lesbarhetsindeksen «LIX»[rediger | rediger kilde]

Liks = gjennomsnittlig periodelengde + andel ord med 7 eller flere bokstaver.

A = Antall ord
B = Antall perioder
C = Antall lange ord (flere enn 6 bokstaver)

Jo lavere lesbarhetsindeks, desto enklere språk. En tekst med lesbarhetsindeks under 30 tyder på lettlest tekst, verdier over 50 viser tungt språk.

«Perioden avgrenses fra og med stor bokstav til og med punktum, eller lignende tegnsetting (utropstegn, spørsmålstegn)» og «kan inneholde en eller flere hovedsetninger og bisetninger».[1]

LIX-verdi for ulike typer tekst
Under 25 Barnbøker
25 til 30 Enkle tekster
30 til 40 Normal tekst / skjønnlitteratur
40 til 50 Sakprosa (som for eksempel Wikipedia-artikler)
50 til 60 Sakprosa
Over 60 Avanserte fagtekster som forskning eller juss

Forbehold[rediger | rediger kilde]

Lav lesbarhet gir ingen garanti for at teksten er forståelig. Den tar blant annet ikke hensyn til hvordan teksten er bygd opp (setninger, resonnementer), andel ukjente ord, eller krav til forforståelse mellom seksjoner av teksten. Avhengig av typen lesbarhetsindeks kan noen av disse forholdene fanges opp, men generelt vil de ikke angi annet enn et forenklet mål på gjennomgående lesbarhet.

Det er også verd å merke seg at en tekst som inneholder samme mengde informasjon vil bli lengre med økende lesbarhet. Grunnen til dette er at beholdes de vanskelige ordene (det vil si informasjonen) så må mengden lettleste ord økes. Det er som oftest mulig å erstatte noen vanskelige ord med enklere, så det er ikke en helt klar sammenheng.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fløttum, Kjersti, Inge B. Hemmingsen og Unni Puntervold Pereira (1993). «Styrets/styreformanns beretning: en tekststudie av 'styrets/ styreformanns beretning' i årsrapporter fra engelske, franske og tyske selskaper. 3.2.5 Lesbarhet». Arbeidspapirer fra Høgskolesenteret i Rogaland (norsk). Stavanger (nr. 178): 47-48. ISSN 0801-5872. 
  2. ^ sprakradet.no Om liksberegning

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]