Hopp til innhold

Lentikulært trykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et lentikulært bilde har en gjennomsiktig, riflete plastoverflate med linseformede riller som får motivet til å forandre seg når det sees fra ulike vinkler. Fotografiet over viser et lentikulært skilt på en garasjeport i Nederland. Skiltmotivet skifter mellom symbol for parkeringsforbud og for borttauing.

Lentikulært trykk eller lentikulær utskrift er en teknikk for å trykke og plastbelegge en type bilder som forandrer seg når de sees fra ulike vinkler.

Et lentikulært bilde består av flere motiver som er oppdelt i smale, loddrette striper og satt sammen vekselvis. Det sammensatte bildet blir dekket med en gjennomsiktig, tynn og riflete plastplate av lentikulære (linseformede) riller. Linselaget viser ulike deler av det sammenmonterte bildet når det betraktes fra forskjellige synsvinkler.

Et lentikulært bilde kan gi inntrykk av romlig dybde og bevegelse i motivet, og «linsetrykk» og «vippebilder» brukes blant annet på postkort med 3D-bilder.

På engelsk kalles metoden lenticular printing, og adjektivet «lentikulær» brukes om noe «som gjelder eller er formet som en liten linse».[1]

Teknikk og bruk

[rediger | rediger kilde]
Nærbilde av den riflete linseoverflaten på et lentikulært (linseformet) trykk. Rillesjiktet gjør at betrakteren bare ser deler av trykket under og at utsnittet varierer med synsvinkelen. Dersom bildet består av ulike motiver som er delt opp og systematisk flettet sammen i loddrette striper, vil det lentikulære bildet skifte motiv når betrakteren flytter seg.
Prinisippet for lentikulært trykk: Sirklene representerer betrakterens øyne, de lyseblå buene formprofilen på et plastsjikt med langsgående, tettsittende og linseformede riller, og fargefeltene øverst striper av ulike, oppdelte og sammenstilte bildemotiver som er trykt på én og samme bildeoverflate. På grunn av det riflete linsesjiktet kan øynene bare se bestemte stripeformede deler av hele bildeflaten. Det visuelle inntrykket av flaten vil imidlertid forandre seg med endret synsvinkel. Fordi høyre og venstre øye her ser ulike utsnitt, kan en tilpasse stripene i bildet og skape en stereoskopisk 3D-illusjon.

Teknikken med lentikulære trykk ble vanlig på 1940-tallet.[trenger referanse] Bildene har særlig blitt brukt til effektmakeri på postkort, gratulasjonskort, moroartikler, suvenirer, i barnebøker og reklame.

Bildene har på engelsk blitt kalt flicker pictures («flimrebilder») eller wiggle pictures («vrikkebilder»), på norsk vippebilder, 3D-bilder og annet.

Lentikulære bilder består av to eller flere motiver som er delt opp i loddrette striper som er plassert systematisk vekselvis om hverandre på samme plane bildeflate. Hele bildet blir deretter dekket med en tynn, gjennomsiktig plastplate som har en overflate av loddrette riller formet som optiske linser. På grunn av linsesjiktet sees bare ett av bildemotivene av gangen, og bildet skifter når betrakteren flytter seg. En kan trykke rett på baksida av plastlaget eller skrive ut på et papir som blir laminert fast. Et lentikulært bilde består av 2-12 enkeltmotiver eller delbilder[2] og krever vanligvis minst 4-5 slike for å gi god dybdeeffekt i et foto. Bearbeiding og oppsplitting av fotoopptakene gjøres ved hjelp av digitale bilderedigeringsprogrammer.

Linsetrykk-teknikken brukes ofte til å lage stereogram som ikke krever 3D-briller, stereoskop (betrakter) eller annet ekstrautstyr; dersom det lentikulære trykket består av en serie fotografier av samme motiv tatt med litt ulik vinkel slik at øynene oppfatter hvert sitt bilde, oppstår en dybdeillusjon.

Bildevirkninger

[rediger | rediger kilde]

Lentikulære bilder kan i hovedsak oppleves enten som bevegelige eller tredimensjonelle. De visuelle virkningene er:

  • 3D-virkning, når en viser bilder som gjengir forskjellen i synsvinkel mellom høyre og venstre øye
  • Vippe-virkning, når en skifter mellom flere bilder
  • Animasjon, når en skifter mellom bilder av bevegelse eller forandring i en sammenhengende rekkefølge
  • Morfing, en animasjon eller overgang mellom to bilder
  • Zooming, animasjon med bilder i økende eller minskende forstørrelse
  • En blanding av effektene over

Liknende teknikker

[rediger | rediger kilde]

Lentikulære linser i form av tette rader med sylindriske forstørrelsesglass som er støpt i et plastsubstrat for å vise ulike bilder fra ulike vinkler, brukes også for å gi inntrykk av dybdesyn i «brillefrie» 3D-skjermer. Slike autostereoskopiske, lentikulære bildeskjermer kan være LCD-skjermer på spillapparater. En kan også bruke en skjermoverflate med smale, parallelle spalter istedenfor linsestruktur.

Noe av den samme bildeeffekten kan oppnås uten bruk av plastsjikt, men med en bretteteknikk. Slike brettebilder har «trekkspillform» med smale, loddrette bretter der to motiver er gjengitt på hver side av brettene. Brettebildet kan derfor vise to forskjellige motiver når en betrakter det fra enten høyre eller venstre.

Lentikulært trykk må ikke forveksles med hologram, tredimensjonale fotografier som lages på helt andre måter.

Man kan også bruke en gjennomsiktig plastplate med lentikulære riller som et slags «usynlighetsskjold» for å skjule gjenstander eller personer som står foran en mer eller mindre ensartet bakgrunn og blir betraktet fra en bestemt vinkel.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata