Leirskifer
| Leirskifer | |||
|---|---|---|---|
 Leirskifer | |||
| Hovedmineral | Leire | ||
| Gruppe | Sedimentær | ||
| Annet | God kløv i alle retninger, men best i liggeplanet | ||
| Liste over bergarter | |||
Leirskifer (eller leirstein) er en sedimentær bergart og består av konsoliderte sedimenter. Leirskifer er lagdelt og har gode kløvegenskaper i alle retninger, men best i liggeplanet. Den kan deles opp lagvis i milli- til centimeter tykke flak.
Dannelse[rediger | rediger kilde]
Leirskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av leire, på bunnen av vann (innsjøer eller hav).
Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Etter hvert som lagene med sedimenter vokste, øke trykket på de underste lagene. Ved høyt trykk har sedimentlagene blitt omdannet (sementert) fra leire til skifer. Leirskifer er ikke omdannet (metamorfose).
Forskjellige skifer[rediger | rediger kilde]
Graden av omdanning (metamorfose) fra mudder, leire og sand gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer og alunskifer mangler helt krystaller, de er «døde». Fyllitt, kvartsitt- og glimmerskifer er metamorfe bergarter, der bergarten er delvis krystallisert.
- Leirskifer og alunskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer.
- Fyllitt er hardere og delvis omdannet.
- Glimmerskifer og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannete.