Laurentius Bojerus
| Laurentius Bojerus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1563 | ||
| Død | 13. feb. 1619[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Laurentius Bojerus, også kjent ved sitt polske navn Wawrzyniec Böjer (født 1563 i Stockholm, død 13. februar 1619 i Braunsberg) var en svensk-polsk jesuittprest og poet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Laurentius Bojerus flyttet tidlig utenlands (ut av Sverige) for studier. Formodentlig avsluttet han dem i Douai eller Leuven.
Jesuitt[rediger | rediger kilde]
I året 1587 trådte han inn i jesuittordenens novitat i Kraków, der han vant berømmelse som humanist og dikter.
Han ble med tiden forflyttet til Vilna (det vil si Vilnius), der han i ni år underviste i poetikk og retorik, og deretter i tre år i matematikk, hvorpå han på nytt ble forflyttet, denne gang til jesuittenes kolleg i Braunsberg, der han i to år foreleste i teologi.
Under pseudonymet Emilian Ensgler beskrev han i Pompa Cazimiriana overflyttelsen av den hellige Kasimirs fane til Vilna i 1604. Under et annet pseudonym, Krzysztof Zawisza, utgav han i 1606 Carolomachia, en heltedikt der han forherliget den polske seieren i slaget ved Kirkholm. Han forfattet også noen kortere dikt, hvorav noen er medtatt i Jedrzej Jurgiewicz' mot Andrzej Wolans Apologia contra calumnias jesuitarum rettede svar. Blant andre arbeider kan nevneshans dikt Historia de somniis eorumque eventibus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Laurentius Bojerus», Svensk biografisk leksikon-ID 17894[Hentet fra Wikidata]