Hopp til innhold

Laskarina Bouboulina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laskarina Bouboulina
Født11. mai 1771[1][2]Rediger på Wikidata
Istanbul
Død22. mai 1825Rediger på Wikidata (54 år)
Spetses
BeskjeftigelseSkipsreder, motstandskjemper, frihetskjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetHellas
Det osmanske rike
Medlem avFiliki Eteria (kildeforhold: påstått)
Signatur
Laskarina Bouboulinas signatur

Laskarina Bouboulina (født 11. mai 1771, død 22. mai 1825) var en gresk kommandør, og blir regnet som en heltinne under den greske selvstendighetskrigen i 1821, og posthumt, er hun blitt utnevnt til admiral av det keiserlige russiske marinen.

Bakgrunn og liv

[rediger | rediger kilde]

Bouboulina ble født i et fengsel i Konstantinopel, moren hennes besøkte den fengslede ektemannen der. Hun var datter av Stavrianos Pinotsis, en kaptein fra øya Hydra, og hans kone Skevo. Osmanene hadde fengslet faren Pinotsis fordi han hadde deltatt i den mislykkede Orlovopprøret mellom 1769 og 1770 mot det osmanske regimet. Hennes far døde kort tid etterpå, og moren og barnet hennes flyttet tilbake til Hydra. Fire år senere, da hennes mor giftet seg Dimitrios Lazarou-Orlof, flyttet de til øya Spetses. Bouboulina hadde åtte halvsøsken.[3]

Hun giftet seg to ganger, først som 17‑åring med Dimitrios Yiannouzas en sjøkaptein fra Spetses som døde ung tidlig i frigjøringskrigen mot osmanene. Senere giftet hun seg med Dimitrios Bouboulis, en velstående reder og kaptein, tok hans etternavn. Bouboulis ble drept i et slag mot algirske sjørøvere i 1811. Bouboulina tok over hans formue og handelsvirksomhet og hadde bygd fire skip, inkludert det store krigsskipet Agamemmnon.

I 1816 forsøkte osmanene å konfiskere Bouboulina sine eiendommer fordi hennes andre ektemann hadde kjempet på russernes side mot tyrkerne i krigen mellom Tyrkia og Russland. Bouboulina seilte til Konstantinopel for å møte den russiske ambassadøren Grev Pavel Strogonov for å søke hans beskyttelse. I erkjennelse av Bouboulis tjeneste til russerne, sendte Strogonov henne i sikkerhet i Krim. Etter tre måneder i eksil på Krim returnerte Bouboulina til Hellas.

Bouboulina sluttet seg til Filiki Etaireia, en underjordisk organisasjon som forberedte Hellas for revolusjonen mot de osmanske styresmaktene, som deres eneste kvinnelige medlem på dette tidspunktet. Hun kjøpte våpen og ammunisjon på sin egen regning, og førte dem i hemmelighet til organisasjonen hennes. Byggingen av krigsskipet Agamemnon var ferdig i 1820. Det ble senere en av de største krigsskip som noen gang var i hendene på greske opprørere. Bouboulina bestakk tyrkiske tjenestemenn til å ignorere skipets størrelse. Hun brukte mesteparten av sin formue til å gi mat og ammunisjon for sjømenn og soldater som var under hennes kommando.

Etter den greske uavhengigheten, da de forskjellige fraksjonene brøt ut i en borgerkrig i 1824, ble Bouboulina arrestert av de greske myndigheten på grunn av hennes families mange forbindelser med opprørsbevegelsen. Hun ble få år senere drept i en familie-fedie i Spetses.

Hun fikk 3 barn med Yiannouzas og 4 barn med Bouboulina. Flere av barna fra begge ekteskap ble tragisk rammet av krig og familiekonflikter. Den mest kjente var Ioannis (Yiannis) Yiannouzas, som ble offiser under frigjøringskrigen. Han falt i kamp i 1821, bare 30 år gammel, under slaget ved Argos. Georgios Bouboulis, eller Georgios Yiannouzas, ble kjent fordi han rømte med en datter fra den mektige Koutsis-familien. Denne hendelsen utløste en blodig familiekonflikt på Spetses i 1825, der Laskarina Bouboulina ble skutt og drept.[3][4]

Bouboulina ble posthumt tildelt graden admiral i den russiske marinen, en særdeles sjelden prestasjon for en kvinne fra det 19. århundre. Hennes etterkommere donerte senere krigsskipet Agamemnon til den greske staten. Det ble omdøpt til Spetsai og ble det greske Sjøforsvarets flaggskip. Det ble brent sammen med fregatten Hellas og korvetten Hydra i marinebasen på Poros av Andreas Miaoulis i løpet av den neste greske borgerkrigen i 1831.

På øya Spetses arrangeres det hvert år den andre helgen i september en stor festival til minne om Laskarina Bouboulina. En stor modell av et osmansk skip blir satt i brann foran tusenvis av tilskuere. Fyrverkeri lyser opp himmelen over havnen, et spektakulært innslag som symboliserer seieren i sjøslaget i september 1822. På øya finnes også Bouboulina-museum med hennes personlige eiendeler, våpen, brev og dokumenter fra den greske frigjøringskrigen og antikke møbler, bøker, kart og ikoner. Det er også en bronse­statue som står ved havnepromenaden foran Poseidonion Grand Hotel, laget av Natalia Mela og avduket i 1985.[3]

I Aten er det reist en statue for å hedre hennes rolle i frigjøringskampen. På øya Hydra, som også spilte en viktig rolle i sjøkrigen, finnes minnesmerker og byster av Bouboulina. Mange forskjellige gater over hele Hellas og Kypros er navngitt i hennes ære, spesielt Bouboulina Street i nærheten av National Technical University of Athens er kjent. Bouboulina var avbildet på baksiden av en gresk drakme mynt mellom 1988 og helt frem til 2001.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. MAK, oppført som Laskarina Bubulina, PLWABN-ID 9810685327605606[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 «History – Bouboulina Museum» (på engelsk). Besøkt 28. september 2025.
  4. «Laskarina Bouboulina from Spetses island | Greeka». Greekacom (på engelsk). Besøkt 28. september 2025.
  5. Network, Athens24 Media (9. januar 2019). «Laskarina Bouboulina | Athens24.com». www.athens24.com (på engelsk). Besøkt 28. september 2025.