LNB

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

LNB (low-noise block), mikrobølgehode eller parabolhode, er en komponent som brukes i parabolantenneanlegg for å motta satellittsignaler. LNB-en er plassert slik at alle signaler er fokusert på den. Hovedoppgaven til en LNB er å motta og signaler fra satellitter og å omforme signalet til et som koaksialkabelen takler (950-2150 MHz).

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

En LNB har et matehorn, som mottar signalene fra parabolen. Dette signalet er mellom 10,7 GHz og 11,7 GHz (11 GHz-båndet, lavbåndet) eller 11,7 GHz og 12,75 GHz (12 GHz-båndet, høybåndet). Matehornet sender signalene videre til antenneenheten, som har én mottaker for horisontalt polariserte signaler og én for vertikalt polariserte signaler. Det er satellittmottakeren, en dekoder for eksempel, som bestemmer om man skal ta imot vertikale eller horisontale signaler. Man kan velge om man vil ta imot vertikale eller horisontale signaler ved å endre på driftspenningen til LNB-en. Hvis driftspenningen er 11,5-14V vil den ta imot vertikalt polariserte signaler, men hvis driftspenningen er 16-19V vil den ta imot horisontalt polariserte signaler. Spenningen blir tilført LNB-en gjennom koaksialkabelen mellom LNB-en og satellittmottakeren.

Fra antenneenheten blir signalet ført til et blandetrinn, der det blir blandet sammen med en annen frekvens. Den andre frekvensen kommer fra en oscillator i LNB-en. Når to signaler med ulike frekvenser blandes sammen vil det dannes et nytt signal med frekvens tilsvarende differansen mellom de to frekvensene. Frekvensen blir redusert med ca. 10 GHz, som gjør det mulig å sende signalet gjennom en koaksialkabel til en satellittmottaker.

LNB-en har to oscillatorer, en med frekvensen 9,75 GHz (lavbånd) og en med 10,6 GHz (høybånd). Signaler fra 11 GHz-båndet (10,7-11,7GHz) blandes med den oscillatorfrekvensen 9,75 GHz, og da dannes et nytt signal på 950-1950 MHz. Signlaer fra 12 GHz-båndet (11,7-12,75 GHz) blandes med oscillatorfrekvensen 10,6 GHz, og da dannes et nytt signal på 1100-2150 MHz. Det nye signalet kalles første mellomfrekvens og er signalet somm blir overføt til satellittmottakeren.

Det er satellittmottakeren som bestemmer om LNB-en skal ta imot signaler fra 11 GHz-båndet eller 12 GHz-båndet. Det bestemmes ved å enten sende eller ikke sende et signal på 22kHz fra satellittmottakeren til LNB-en. Hvis LNB-en mottar et 22kHz-signal, skal den ta imot signaler 12 GHz-båndet og 10,6 GHz-oscillatoren skal kobles til blandetrinnet. Hvis LNB-en ikke mottar et 22kHz-signal, skal den ta imot signaler fra 11 GHz-båndet, og 9,75 GHz-oscillatoren skal kobles til blandetrinnet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Data og kommunikasjon, Frank Fosbæk (forfatter), Sverre Vangsnes (forfatter), Helge Venås (forfatter), Vivi-Ann Hauge (illustratør), Bjørn Norheim (illustratør), Moss Wessel Finstad (illustratør) og Øyvind Nilsen (illustratør), utgitt 2009. Side 182 og 183.