Kálmán Darányi
| Kálmán Darányi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1886[1][2] Budapest[3] | ||
| Død | 1. nov. 1939[1][2] (53 år) Budapest[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Unity Party Egységes Párt | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
Kálmán Darányi de Pusztaszentgyörgy et Tetétlen (født 22. mars 1886 i Budapest, død 1. november 1939 samme sted) var en ungarsk statsmann og statsminister fra 1936 til 1938. Darányi assosieres med den radikale høyrefløy i ungarsk politikk - selv om han ikke hadde sympati med de ungarske fascister stod han for en stadig mer autoritær politikk innenriks og beveget landet utenrikspolitisk nærmere Tyskland og Italia.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var Béla Darányi og Antónia Nagy. Hans onkel var Ignác Darányi, som hadde vært jordbruksminister under dobbeltmonarkiets tid.
Etter fullførte juridiske studier i 1909 begynte Darányi en karriere i den offentlige forvaltning, fylket Pest-Pilis-Solt-Kiskun. Etter første verdenskrig tok han del i nedkjempelsen av den kortlivede ungarske kommunistiske regjering. Etter revolusjonene i 1918 og 1919 var han ispán (or official) i Győr fylke, Komárom fylke og i Győr.
Rikspolitikken[rediger | rediger kilde]
I 1927 ble han representant for Enhetspartiet i parlamentet. I 1935 ble han landsbruksminister i Gyula Gömbös' regjering.
I tillegg til sitt politiske virke spilte han en viktig rolle i landsbruksklassens bevegelse, og var aktiv i den kalvinske kirke som medlem av dens konvent og synode.
Statsminister[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte Gömbös som statsminister etter hans død 10. oktober 1936. Han avgrenset seg mot de høyre- og de venstre-orienterte ekstreme grupper i samme mål i begynnelsen av sin tid som statsminister.
Hans regjering bevilget vesentlige midlerfor å styrke Ungans forsvar, som var i en begredelig forfatning.
Han fortsatte forgjengerens utenrikspolitikk. Darányi og hans utenriksminister Kálmán Kánya gjorde et forsøk på å styrle de kontakter som var i ferd med å bli knyttet med Storbritannia og Frakrike. Men disse vestmakter var ikke særlig mottagelige. Dermed ble det desto mer viktig for Ungarn å holde seg inne med Adolf Hitler og Benito Mussolini, og etter Anschluss i mars 1938, da Tyskland marsjerte inn i og tok opp i seg Østerrike, fjorde dette mer akutt. Anschluss markerte dermed et nytt referansepunkt i Darányis utenrikspolitikk.
Innad begrenset han pressens frirom, utvidet sentralregjeringens myndighet og gjennomførte de første antijødiske tiltak. Disse tiltakene var strengt tatt ikke iverksatt før etter hans tid, men det var mens han var statsminister at lovene ble introdusert for parlamentsbehandling.
Den 13. mai 1938, etter sterkt påtrykk fra høyre politiske fløy, trakk Darányi seg som statsminister. Jan ble deretter parlamentspresident.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kalman Daranyi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kalman-Daranyi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055973508, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Géza Alvinczy: A Fiatal Darányi Kálmán, Budapest, 1938.
- Randolph L. Braham: The politics of genocide. The Holocaust in Hungary, 2 Bde., Columbia University Press, New York 1981, ISBN 0-231-05208-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kálmán Darányi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Gyula Gömbös |
Ungarns statsminister |
Etterfølger: Béla Imrédy |