Kvenske stedsnavn (Nordreisa)
Kvenske stedsnavn i Nordreisa angir geografiske navn i Nordreisa kommune (knr 1942) i Troms, som finnes på det kvenske språket. Ettersom stedsnavn kan referere til geografiske områder av videre utstrekning enn dagens kommunegrenser, kan noen navn være innom andre kommuner også. En oppføring kan ha flere parallelnavn både på kvensk og andre språk som er brukt i området, disse har ikke alltid samme betydning på de ulike språk, selv om de skulle være dekkende for det samme stedet.
[rediger | rediger kilde]
Tabellene under er utarbeidet på bakgrunn av informasjon som finnes i kvensk stedsnavndatabase og eventuelle andre kilder. De kvenske stedsnavna finnes i oppslagsform til venstre i tabellen under, og er plassert i alfabetisk rekkefølge.
A[rediger | rediger kilde]
| Oppslagsform | Parallellnavn | Kartreferanse | Lokalitetstype | Terrengord | Leddanalyse | Annet |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Aanas | Anikanvaara, Anikka, Iso-Anikka (kv), Storsteet, Store Ste (no), Stuora Ánat (sa) | 1734-3: 04-05/30-32 | Den høgste toppen, 1024 m, i fjellområdet Anikka | Qv1935, 30: Stuora-Ānat, fn. Iso-Anikka, n. Stor-steet | ||
| Aaraspori | Navvari, Ulaunkenttä (kv), Arasborg (no) | 1634-1: 00/40 | Tidligere gård og område på Storslett/ Hansinkenttä | Aaras/pori | Ang. etterleddet -pori, jf. sam. 1. borri 'fjell med jamne skråninger på to sider', 2. 'steinrøys; kjøttkammer' | |
| Aasankenttä | 1734-4: 01/47 | Tidligere gård i Indre Storvik /Sisälahti ~ Sisäpää | kenttä 'eng, voll' | Aasan/kenttä | Informantene trudde forleddet Aasan-, som er gen. av Aasa, var et personnanvn. | |
| Aataminsuanto | Aatusuanto (kv), Adamstilla (no) | 1734-3: 08/34 | Stille i Reisaelva/Raisinjoki ved den tidligere gården Baskabukt/Paskapuas | suanto 'stille, kulp' | Aatamin/suanto | Aatamin- er gen. av mannsnavnet Aatami = Adam |
| Aatusuanto | Aataminsuanto (kv), Adamstilla (no) | 1734-3: 08/34 | Stille i Reisaelva/Raisinjoki ved den tidligere gården Baskabukt/Paskapuas | suanto 'stille, kulp' | Aatu/suanto | Aatu (mannsnavn) bodde like ved Aatusuanto |
| Aavajoki | Avaelva (no), Avvejohka (sa) | 1733-1: 41-44/93 >41/92 > 40/90-91 > 39/89 | Elv som renner fra fjellet og ut i Reisaelva/ Raisinjoki mellom Nedrefoss/Alakurkkii og Imo/Iimo | joki 'elv' | Aava/joki | |
| Aavasuanto | 1733-1: 39/89 | Stille i Reisaelva/Raisinjoki ved munningen av Avaelva/Aavajoki | suanto 'stille, kulp' | Aava/suanto | ||
| Aavavankka | Avvevággi (sa) | 1733-1: 41-44/93 | Dal mellom fjella der Avaelva/Aavajoki renner | vankka '(elve)dal' | Aava/vankka | |
| Ahmajoki | Geatkejohka (sa) | 1733-1: 29-35/83-84 | Elv som renner gjennom Ahmavuoma | joki 'elv' | Ahma/joki | Forleddet Ahma- betyr 'jerv' |
| Ahmatieva | 1734-4: 05-07/39 | Høyde i sida av Båtfjellet/Venetvaara | tieva 'bakke; høydedrag; haug' | Ahma/tieva | Forklaringa til navnet, jf. ahma 'jerv', er at det en gang var felt en jerv her | |
| Ahmavuoma | Geatkevuopmi (sa) | 1733-1: 32-36/84-87 | Elvedal som Ahnmajoki renner gjennom | vuoma 'vidstrakt, skogvokst dal' | Ahma/vuoma | Følgende fortelling er fortalt av en informant (f. 1945): Reven (eg. fjellreven), ulven og jerven hadde et veddemål om hvem av dem som kunne springe lengst... Les mer her. |
| Ailuokka | 1734-4: 03/51 | Bakke, slette, skogland eller skogkledd berg ved foten av Resvaara, i området bak Stornes/Isoniemi | luokka 'bakke' | Ai/luokka | ||
| Aksuvuono | Oksfjorden (no), Ákšvuotna (sa) | 1734-4: 07-13/54-58 | Sidefjord til Reisafjorden/ Raisinvuono mot øst | vuono 'fjord' | Aksu/vuono | Forleddet Aksu- kan bety 'øks'. |
| Aksuvuono | Oksfjorden (no) | 1734-4: 07-13/54-58 | Bebyggelsen ved Oksfjorden/Aksuvuono | vuono 'fjord' | Aksu/vuono | |
| Aksuvuononhamina | Oksfjordhamn (no) | 1734-4: 12/56 | Grend på nordsida av Oksfjorden/Aksuvuono | vuono : vuonon (gen.) 'fjord; hamina 'havn' | Aksuvuonon/hamina | |
| Aksuvuononjoki | 1734-4: 12-13/55 | Kort elv som renner fra Oksfjordvannet/Aksuvuononjärvi og ut i Oksfjorden/Aksuvuono | vuono: vuonon (gen.) 'fjord'; joki 'elv' | Aksuvuonon/joki | ||
| Aksuvuononjärvi | Oksfjordvannet (no), Ákšovuonjávri (sa) | 1734-4: 12-16/52-55 | Navn på et vatn i dalen som begynner i østenden av Oksfjorden/Aksuvuono. | vuono : vuonon (gen.) 'fjord'; järvi 'vatn' | Aksuvuonon/järvi | Det største vatnet i Nordreisa kommune: ca 5 km langt og 1-1,5 km bredt |
| Ala-Jorma | 1733-1: 39/88 | Stryk i Reisaelva/Raisinjoki, på nersida av Imofossen/ Iimonkurkkii | jorma 'strømsted, dypt sted i elva' | Ala-/Jorma | Forleddet Ala- betyr 'nedre' | |
| Ala-Kehäkuppa | 1734-4:05-06/38-39 | Rund, ringformet fordypning i sida av Båtfjellet/Venetvaara | kuppa 'søkk; grop; fordypning' | Ala-Kehä/kuppa | Ala betyr 'nedre'; kehä betyr ‘krets; ring’. | |
| Ala-Kirkkojärvi | Nedre Kjerkevatnet, Nedre Kjerkevann (no) | 1733-4: 19-20/07 | Tjern eller lite vatn sørøst for Bilto/Piltto på nersida av Øvre Kjerkevatn/Yli-Kirkkojärvi. | järvi ’vatn, innsjø’ | ||
| Ala-Kirkkosuanto | Nedre Kjerkestilla | 1733-4: 20/06 | Stille i Reisaelva/Raisinjoki ved gården Kjerkestilla/Kirkkosuanto, fra Nahkapuhalus og nedover til Hurikkastraumen/Hurikka | suanto 'stille, kulp' | Ala-Kirkko/suanto | Ordet kirkko betyr 'kirke' |
| Ala-Lounijärvi | Lounijärvi (kv), Lonivannet (no) | 1734-3: 05/35 | Vatn på Annebakkfjellet/ Anikanvaara | järvi 'vatn, innsjø' | Ala-Louni/järvi | |
| Ala-Mellakoski | 1734-3: 11/27 3 | Stryk i Reisaelva mellom gårdene Hallen og Tørrfoss | koski 'foss'; mella ’elvemel, bakke, skrent’ | Ala-Mella/koski | Dette stryket og stryket Yli-Mellakoski lenger oppe danner tilsammen Mellakoskennivat. Ved øverenden av stryket ligger stilla Mellasuanto. På vestbredden av elva er det en lang bakke, en mella | |
| Ala-Mollissuanto | 1733-1: 31/95 | Stille i Reisaelva/Raisinjoki nedenfor munningen av Molliselva/Mollisjoki i Øvre Reisadal | suanto 'stille, kulp' | Ala-Mollis/suanto | Ala betyr 'nedre' | |
| Ala-Raisi[død lenke] | Nerbygda (no) | Den nedre delen av Reisadalen/Raisinvankka og grendene ved sjøen | Ala-/Raisi | Noen mener Ala-Raisi bare omfatter grendene ved sjøen (Imerslund 1993, 37) | ||
| Ala-Sammalouta | Ala-Sammalvankka (kv), (Nedre) Kildal (no) | 1734-3: 02/34 | Den nedre delen av Kildalen ~ Samueldalen/Sammalouta ~ Sammalvankka fra gården Kildal/(Ala-)Sammalouta og nedover | outa ’skog’ | Ala-Sammal/outa | Ala = nedre
Sammal = mose Outa = skog |
| Ala-Sammalouta[død lenke] | Sammalouta (kv), Kildal (på kartet), Kildal nedre | 1734-3: 02/34 | Tidligere gård i Kildalen/Sammalouta, nå delt opp i flere deler | outa 'skog' | Ala-Sammal/outa | Ordet sammal betyr 'mose' |
| Ala-Sammalvankka | Ala-Sammalouta (kv), (Nedre) Kildal (no) | 1734-3: 02/34 | Den nedre delen av Kildalen ~ Samueldalen/Sammalouta ~ Sammalvankka fra gården Kildal/(Ala-)Sammalouta og nedover | vankka '(elve)dal' | Ala-Sammal/vankka | |
| Ala-Sappi | Nedre Sappen, Elvestrand (no) | 1734-3: 11/17 | Gård nedenfor grenda Sappen/Sappi ved bredden av Reisaelva/Raisinjoki | Ala betyr 'nedre' | ||
| Ala-Toornin kuoppa | 1733-1: i området 30/96-97 | Kulp i Reisaelva/Raisinjoki like ved Ala-Toornio | kuoppa 'kulp i elv, høl’ | Ala-Toornin/ kuoppa | Ordet toornio betyr ‘tårn’ (Imerslund 1993, 37). | |
| Ala-Toornio[død lenke] | 1733-1: 31/97 | Loddrett fjellanse i Reisadalen | Ala-/Toornio | Iflg. en informant er objektet to bergknauser. Stedet kan minne om et kirketårn, jf. torni 'tårn'. I nærheten er det andre navn med tilknytning til kirke: Alttari, Kirkkovaara og Kirkkosuanto | ||
| Ala-Vuoma | Ner-Vuoma (no) | 1734-3: 03-04/25 – 04/26 | Det lavtliggende området som i 1960 ble demmet opp og nå kalles Kildalsdammen | vuoma 'vidstrakt, skogvokst dal' | Ala-/Vuoma | Ligger nordøst for Yli-Vuoma |
| Ala-Vuomatakan kuoppa | Mustakuoppa (kv), Svartgrubba (no) | 1733-1: 34/93 | Kulp i Reisaelva/Raisinjoki ved Ala-Vuomatakka | vuoma 'vidstrakt, skogvokst dal'; takka ’sted på fjellet der det er godt å gå opp’; kuoppa ’kulp i elv, høl’ | Ala-Vuomatakan/ kuoppa | Ala betyr 'nedre'. Leddet -takan er genitiv av takka. |
| Ala-Vuomatakka | 1733-1: 33-34/92-93 | Fjellside på nersida av Yli-Vuomatakka | vuoma 'vidstrakt, skogvokst dal'; takka ’sted på fjellet der det er godt å gå opp’ | Ala-Vuoma/takka | ||
| Alajuntti | Ner-Juntti (no) | 1734-4: 01/38 | Gårdsbruk i grenda Tømmernes/Timperiniemi | Ala/juntti | Juntti er muligens et personnavn, som siden har blitt gårdsnavn. | |
| Alakeino | 1733-1. Ikke presis. | Sted i Skáidevuopmi/ Skaittivuoma. Her bruker reindriftsfolk å gå over elva med flokken | keino 'sti, veg' | Ala/keino | Ala- betyr 'ned, nedre' | |
| Alakoijumaa | 1734-4: I området 02/38 | Del av en bjørkeskog på et nes i Reisaelva/Raisinjoki | Alakoiju/maa | |||
| Alakupanniitty | 1734-3: 14/13 | Slåtte mellom gården Heggemo og Reisaelva/Raisinjoki, sørøst for Sappen/Sappi. | kuppa 'liten dal; søkk i terrenget'; niitty ’(utmarks)slåtte’ | Alakupan/niitty | Ala betyr 'nedre'; kupan er genitiv av kuppa. | |
| Alakuppa | Kärmisvankka (kv) | 1734-3: 15/15 – 16/13-15 | Grubbe, bekkefar fra Svartfossfjellet/Mustanivanvaara til Svartfoss/Mustaniva. | kuppa 'liten dal; søkk i terrenget' | Ala/kuppa | Det ble slått høy til buskapen på stedet |
| Alakurkkii | Nedrefoss (no) | 1733-1: 38/90 | Foss i Reisaelva/Raisinjoki mellom bergene ved Fossestua i Øvre Reisadal | kurkkii 'bratt foss' | Ala/kurkkii | |
| Alamukka | 1734-3: 09/21-22 | Tidligere slåtte ved gården Ali-Pahtouta, nå Nerbukta. | mukka 'bukt; sving i elv' | Ala/mukka | Fielmaelva/Fielma gjør en sving i nærheten. Ala- betyr 'ned, nedre'. | |
| Alanausti | 1733-1: 37/92 | Sted ved Reisaelva/Raisinjoki nær Naustneset/Naustiniemi. | Ala/nausti | Ala- 'ned, nedre'; nausti 'båthus, naust' | ||
| Alasuanto | Käyränivan alasuanto (kv) | 1733-1: 25/02 | Kulp/stille i øvre del av Reisaelva/Raisinjoki, nedenfor Käyräniva | suanto 'kulp, stille' | Ala/suanto | Ala- betyr 'ned, nedre'. |
| Alatie | 1734-3: 11/28-29 – 12/29 | Veg fra nordsida av gården Solheim østover mot fjellfoten | tie ’veg’ | Ala/tie | ||
| Ali-Pahtouta | Liland (no) | 1734-3: 09-10/ 21-22 | Tidligere gård, nå delt opp i flere deler (Nerbukta, Øverbukta, Fjellheim). Den lå i nerenden av elvedalen Bergskog/Pahtouta. | outa ’skog’; pahta ’berg; fjellside’ | Ali-Paht/outa | Gården ble grunnlagt på 1800-tallet, se Hansen (1953, 256). Ali- betyr ‘ned, nedre’. |
| Alijyppyrä | Langmyrfjellet (no) | 1734-3: 16-17/15-16 | Fjelltopp i nordenden av Kärmisvaara | Ali/jyppyrä | Forleddet Ali- betyr ‘ned, nedre’ | |
| Alijyppyrä | Pikkujyppyrä (kv), Hysingjordfjellet, Lille-Jyppern, Øver-Jyppern (no) | 1734-4: 07/39-40 | Den laveste toppen (738 m) på Båtfjellet/Venetvaara | jyppyrä 'fjell; fjelltopp' | Ali/jyppyrä | Forleddet Ali- betyr 'ned, nedre'. |
| Allmänninki | 1734-4: 10-12/38-39 | Skogsområde mellom Røyelen/Roijalo og Faurisortta | Ordet allmänninki i den lokale dialekten betyr 'et sted som ikke tilhørte noen, ikke engang staten' (Imerslund 1993, 39). Jf. no. allmenning. | |||
| Alttari | Alttarinkivi (kv) | 1733-1: 30/97 | Iflg. en informant (f. 1926) er Alttari navnet på en stein i Reisaelva/Raisinjoki, iflg. en annen er det navn på en stein i fjellveggen ved elva. Iflg. (SSR) er Alttari navnet på ei li | Det er også andre navn med tilknytning til kirke i nærheten: Kirkkovaara, Kirkkosuanto, Toornio. Alttari er vedtatt skrivemåte etter lov om stadnamn | ||
| Alttarinjoki | 1733-1: 28-29/96 -> 29-30/97 | Navnet på ei elv som renner ut i Reisaelva/Raisinjoki fra vest, fra fjellet Alttarinvaara | joki 'elv' | Alttarin/joki | ||
| Alttarinkivi | Alttari (kv) | 1733-1: 30/97 | Iflg. en informant (f. 1926) er Alttarinkivi navnet på en stein i Reisaelva/Raisinjoki, iflg. en annen er det navn på en stein i fjellveggen ved elva. Iflg. SSR er Alttari navnet på ei li | kivi 'stein' | Alttarin/kivi | Det er også andre navn med tilknytning til kirke i nærheten: Kirkkovaara, Kirkkosuanto, Toornio |
| Alttarinkuoppa | 1733-1: 30/96-97. Ikke presis | Kulp i Alttarinsuanto i Reisaelva/Raisinjoki | kuoppa 'kulp' | Alttarin/kuoppa | ||
| Alttarinsuanto | 1733-1: 30/96-97. Ikke presis | Stille parti i Reisaelva/Raisinjoki fra Alttari og oppover elva | suanto 'kulp, lon, høl' | Alttarin/suanto | ||
| Alttarinuitto | 1733-1: 26/94 > 30/97 | Bekk som renner fra sørvest og ut i Reisaelva/Raisinjoki ved Alttarinkivi | uitto 'bekk; lita sideelv' | Alttarin/uitto | ||
| Alttarinvaara | 1733-1. Ikke presis | Fjellside i Reisadalen/Raisinvankka som Alttarinjoki renner fra | vaara 'fjell' | Alttarin/vaara | ||
| Ammen | 1734-4: 01/49 1 | Bakke, stor haug i området ved Ytre Storvik ved Reisafjorden/ Raisinvuono | ||||
| Anikanjoki | Lounijoki, Myllyjoki (kv), Mølnelva, Annebakkelva, Lånielva (no) | 1734-3: 04-05/35-36 | Elv som renner fra Øvrevatnet/ Yli-Lounijärvi via Lånivatnet/Lounijärvi og ut i Reisaelva/Raisinjoki | joki 'elv' | Anikan/joki | |
| Anikankurkkii | 1734-3: i området 04-05/33-36 | Foss i Annebakkelva/Anikanjoki | kurkkii 'bratt foss' | Anikan/kurkkii | ||
| Anikanpakka | 1634-1: 98-00/48-49 | Fiskeplass i Reisafjorden/ Raisinvuono. Fjellet Anikka er et siktemerke for denne gode fiskeplassen. | pakka 'fiskeplass, bakke' | Anikan/pakka | En informant (f. 1914) forklarte at når man fra ei bestemt retning ser Anikka dukke fram og samtidig ser Sallahusene i Bakkeby, da vet du at du er i Anikanpakka |