Kuttisme
Kuttisme er et nyord som ble introdusert i det norske språket i 1993, med betydning «vilje til å kutte priser» eller «vilje til å kutte kostnader».
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Begrepet ble lansert i en kampanje for Rema 1000 høsten 1993, etter en idé av reklamemannen Bertil Lien.[1] Spesielt med reklamekampanjen var at den bare bestod av såkalte «teasers», der begrepet ble brukt i TV-reklame, annonser i 116 aviser, ukeblader og billboards, men uten at det ble nevnt hvem som var avsender. Planen var å la Rema 1000 stå frem som opphavet til begrepet først etter at det var blitt innarbeidet i språket.[2]
Konkurrenten Prix kom imidlertid Rema 1000 i forkjøpet, og gikk ut med egne avisannonser der de tok æren for begrepet, før Rema 1000 selv hadde offentliggjort opphavet. Prix hadde brukt samme form og skrifttype som i Rema 1000s kuttisme-annonser, slik at leserne kunne tro at det var Prix som stod bak hele kampanjen.[3] Rema 1000-ledelsen måtte i all hast legge om resten av kampanjen, og Odd Reitan og markedsdirektør Rolf Kristiansen uttalte at de ville stevne konkurrenten for brudd på Markedsføringsloven.[2]
Etter massiv omtale av reklamestriden i alle de største norske avisene bestemte Rema 1000 seg for å droppe rettssaken, da de vurderte at presseomtalen gjorde at det var «skapt stor klarhet i hvem som egentlig står bak kuttismebegrepet», og på grunn av den ekstra markedsføringseffekten presseomtalen hadde gitt.[4]
Senere bruk[rediger | rediger kilde]
Senere har begrepet ofte blitt brukt i politisk sammenheng, for eksempel til å beskrive høyreorienterte partiers planer om å kutte i offentlige sosialbudsjetter.