Kurlendere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Baltiske stammer omkring 1200

Kurlendere,[1] kurlendinger eller kuroner (kurisisk: Kursi; tysk: Kuren; latvisk: Kursi; litauisk: kuršiai; estisk: kuralased; polsk: Kurowie) var en baltisk folkegruppe som bodde på kysten av Østersjøen i det som nå er de vestlige deler av Latvia og Litauen fra 5. til det 16. århundre før de ble integrert med andre baltiske stammer. De har gitt navn til regionen Kurland (Kurzeme), og de snakket det gamle kuriske språket. Kurland ble erobret av Den livlandske orden i 1266 og de ble til slutt slått sammen med andre baltiske stammer av litauere og latviere. Direkte etterkommere av kurlenderne inkluderer Kuršininkai på Den kuriske landtunge og det såkalte Kuroniske kongedømme i Kurland.

Kuronierne er nevnt i norrøn sagalitteratur, blant annet i Tåtten om Norne-Gjest der hovedpersonen forteller om kong Sigurd Ring som på et tidspunkt var opptatt av å verge landet sitt (Svitjod) mot «kuroniere og kvener» («Kúrir ok Kvænir»).[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 13. november 2023. 
  2. ^ Norna-Gests þáttr, kap. 7