Kulturell kapital

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kulturell kapital er et begrep brukt innenfor samfunnsvitenskapen, særlig sosiologien, som beskriver ressurser i form av kunnskaper, ideer, språkbruk og vaner som legitimerer forskjeller i makt og status.[1]

Innen moderne sosiologi forbindes begrepet først og fremst med Pierre Bourdieus teorier. Kapital er aktiva og verdier. Til forskjell fra økonomisk kapital, tilgang på økonomiske ressurser, er kulturell kapital av symbolsk natur. Aktiva er da det som oppfattes og aksepteres som verdifullt av mennesker i en kultur. Å ha en viss utdannelse og litt kjennskap til kunst og musikk, og å beherske en viss språkbruk, er ting som kan oppfattes som verdifullt og dermed betegnes som kulturell kapital. Kulturell kapital kan benyttes for å øke sosial og økonomisk kapital, som når mennesker utnytter sin status for å knytte kontakter og skaffe seg arbeid med høy inntekt. I Bourdieus sosiologi gis den kulturelle kapitalen stor betydning for hvordan maktforholdene og forskjeller mellom grupper i samfunnet skapes og reproduseres. Bourdieu har framfor alt studert utdanningssystemet i denne sammenhengen. Bourdieu har også vist hvordan distinksjoner mellom grupper i samfunnet opprettholdes gjennom at mennesker har ulik smak innenfor mat, klær, musikk, sport og lignende. De gruppene som har en smak som oppfattes som mest verdifull, får gjennom dette makt.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ekström, Mats (1997). «Kulturell kapital». I Korsnes, Olav; Andersen, Heine; Brante, Thomas. Sosiologisk leksikon. Oslo: Universitetsforlaget. s. 170–171. ISBN 9788215013800.