Kuglepostvogn

Kugleposten kører ind på postgården i Købmagergade, boktrykk i Tidsskrift for Postvæsen, Nr. 2 1880.

Kuglepostvognen var en hestetrukket postvogn fra 1800-tallet, i tjeneste for det danske postvæsenet. Det var også et meget originalt kjøretøy, ettersom det besto av et hjulunderstell og en eggformet «kule» som vognkasse/fatning. Hensikten bak denne vognkonstruksjonen var å forhindre kusken i å ta med passasjerer underveis på postruten.

Historie

Posten i Danmark hadde levert post med både postrytter og postvogn siden 1624, og siden 1653 kunne kusken på postvognen ta med seg betalende passasjerer. Da de første diligencelinjene ble åpnet på 1700-tallet, skulle Posten følge etter med den første postdiligencen mellom København og Helsingør i 1798. Men det danske postvesenet forente ikke postfrakt med passasjerfrakt i alle tilfeller, og hadde åpnet en postlinje mellom København og Hamburg i 1785. På denne ruten hadde man satt inn raske karjoler, åpne tohjulede kjerrer ment for brevpost. Men dårlig vær med fuktighet og forsinkelser på vegstrekningene var et stort problem, ettersom den sensitive lasten kunne bli våt og ødelagt. Postmengden hadde også vokst slik at det ikke lenger var plass på karjolen, spesielt etter at avissending var blitt en del av posttjenesten.

I 1805 hadde man innsett dette problemet, og dermed startet et prosjekt hvor man ville finne fram et nytt og bedre kjøretøy for postlinjen mellom København og Hamburg, og også for andre linjer. Karjolene ble valgt for å ha kort reisetid for postlevering, og derfor hadde generalpostdirektøren instruert postmester Elias von Støcken i 1814 om å ha et raskt og lett kjøretøy med god sikring mot regn og fuktighet, og som ikke skulle være i stand til å ta med passasjerer. Postmester von Støcken tok kontakt med vognmann Nørager som var kontrahent på postrutene fra København til Helsingør og Korsør, og smedmester Dreyer som teknisk kyndig innen vognbygging. Under samtalene mellom de tre mennene kom de fram til at brevpostvognen måtte kunne romme minst 12 lispund (96 kg), ha lavt tyngdepunkt og alminnelig sporvidde. Fatningen måtte være opphengt på springfjærer for å minske slitasjen på brevene under transporten. Om vintertid måtte sledekjøretøy brukes, og da burde fatningen på hjulkjøretøyet kunne tas av og settes på en slede.

Smedmester Dreyer bygget en prototype basert på spesifikasjonene han hadde blitt enig med von Støcken og Nørager om, men for sikkerhetens skyld valgte von Støcken også å la enken etter vognfabrikanten Fife bygge en prøvevogn etter de samme spesifikasjonene. Den 21. juni 1815 ble begge prøvevogner levert til Posten for prøvekjørsel. Fife valgte den tradisjonelle vognmodellen med en firkantet, lerretskledt vognkasse opphengt i doble fjærer. Dreyer hadde derimot funnet fram til en meget uvanlig konstruksjon hvor en lastekurv var lagt med kurvfletting og bekledt med gulmalt lerret, som var opphengt i jernbøyler med lærreimer.

I løpet av to måneder ble begge vognene testet på strekningen mellom København og Korsør. Dreyers vogn viste seg å være det beste valget, fordi den var mye lettere enn Fifes vogn og dertil mindre kostbart, 800 rigsdaler mot Fifes 1,080 rigsdaler. Generalpostdirektøren besluttet i august 1815 å sende en bestilling på 6 hestevogner basert på Dreyers konstruksjon for hovedpostruten København-Altona (Hamburg).

Kuglepostvognen vakte stor oppsikt overalt, ikke minst ettersom den gikk relativt fort med 7,5 km/t. Fatningskonstruksjonen viste seg å være en meget stor fordel, ettersom man ikke trengte å føre den samme vognen helt fram til endemålet. To av postvognene ble fordelt på strekningen mellom København og Korsør, én på vegen tvers over Fyn, og de siste tre fra Lillebælt til Altona. Under driften viste det seg at vognene var ikke holdbare nok, og dermed måtte prøvevognen fra Fife settes inn på den sjællandske delen av ruten for å kunne reparere Dreyer-vognene. Dreyer så seg nødt til å erstatte jernbøylene med langsgående bladfjærer i 1817, og den kurvflettede fatningen ble erstattet med en vognkasse oppført i tre.

Kugleposten ble en suksess for Posten, som i 1833 også hadde åpnet en postlinje fra Haderslev til Aalborg med tohjulede «kulepost-karjoler», som vedvarte fram til 1852. Da kuglepostvognen var i tjeneste, var det ukentlig fire avganger fra postkontoret i Købmagergade mot Hamburg. Den siste kuglepostvognen ble utrangert i 1865, ettersom den raske postdiligencen hadde overtatt mye av trafikken med større lastekapasitet, men også fordi jernbanen var underveis.

Kuglepostvognen

Den rekonstruerte kuglepostvognen i Post & Tele Museet.

Offisielt ble hestekjøretøyet kalt firehjuls karjol, som ble trukket av to hester med kun et enslig kuskesete som bare var ment for postillionen, som også var ansvarlig for posthornet. Til å begynne med var fatningen, som opprinnelig besto av en lerretskledt kurv, festet til hjulunderstellet med lærreimer forbundet til jernbøyler, men dette ble erstattet med springfjærer i senere tid.

Da kurvfatningen ble erstattet med en vognkasse helt i tre, ble det satt inn en lem, som kunne ha postlogoen på seg, på den ene siden. Man kunne dermed putte inn brevsekken som da ville være beskyttet mot værelementene. Den runde og glatte overflaten på fatningen var ment å hindre regnvann fra å trenge inn, og å hindre at brevene kom i friksjon mot hverandre under kjøringen.

Ingen av de danske kuglepostvognene har blitt bevart for ettertiden, og derfor er en rekonstruksjon utstilt på Post & Tele Museum. Den ble bygget i 1921 på grunnlag av skriftlige beskrivelser av konstruksjonen, på vegne av Dansk Postmuseum. I 1934 ble det laget et filmopptak om kugleposten, hvor den rekonstruerte postvognen kjøres foran Københavns Rådhus og Carlsbergs hovedkontor. Den rekonstruerte postvognen ble sendt ut på oppvisningsreiser over hele Danmark, og også i Sverige, som da den i 1936 ble kjørt for publikum i Gøteborg og deretter videre til Stockholm med 100 000 brev i lasten. Denne reisen tok tolv dager, fra 1. til 12. juli, og ble arrangert i forbindelse med den svenske Postens 300-årsjubileum.

Det har også blitt laget modeller i størrelsesforhold 1:43, som nå selges som samlerobjekter.

Litteratur

• Gunnar Knudsen, Sporvogne og omnibusser Chr. Erichsens Forlag 1981 ISBN 87-555-0825-1

Eksterne lenker

• Kuglepostvognen – en unik dansk opfindelse af Erik Jensen
• Kugleposten af Lotte L. Zeuthen Arkivert 12. juni 2018 hos Wayback Machine.
• Kongelig post fra København
• Runeberg Salmonsens konversationsleksion bind XIV Kirkeskov-Kvadratrix
• Kuglepostvogn på Borgvold, 1930'erne Vejle
• Svensk guide om Post & Tele Museum
• Vejtransport før bilen: Postvogne og dagvogne

Autoritetsdata