Hopp til innhold

Kravbehandling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kravhåndtering»)

Kravbehandling (kravteknikk, kravhåndtering, kravstyring) er den disiplinen innenfor programvareutvikling som tar for seg systematisk framtagelse, analyse, spesifikasjon og validering av krav til programvaren. Disse aktivitetene legger grunnen for alt senere arbeid med programvaren, og det derfor er kritisk at de blir gjennomført på en god måte.

Et krav i programvaresammenheng er ifølge IEEE en egenskap programvaren må ha for å løse et problem i den virkelige verden. Kravet kan være myntet på å automatisere en arbeidsprosess for brukeren, støtte under en forretningsprosess for en organisasjon, rette opp feil i eksisterende programvare, styre en innretning eller andre ting.

Et skille kan trekkes mellom produktkrav og prosesskrav. Et produktkrav kan være av typen «alle kursdeltagere skal ha et unikt deltagernummer», mens et prosesskrav kan være av typen «programvaren skal skrives i C++».

IEEE bryter kravdisiplinen ned i følgende underliggende aktiviteter:

  • Framtagning
  • Analyse
  • Spesifikasjon
  • Validering

Typiske deltagere i prosessen kan være brukere, kunder, markedsanalytikere, drift & forvaltning, lovgivende myndigheter og programmerere.

Rational Unified Process har to hovedkategorier for krav: Funksjonelle krav (gjerne i form av bruksmønster) og ikke-funksjonelle krav. Kravene organiseres i 6 kategorier (FURPS+[1]):

  1. Funksjonalitet (functionality): egenskaper, muligheter, generalitet, sikkerhet
  2. Brukeropplevelse (usability): Human factors, estetikk, konsistens, dokumentasjon
  3. Pålitelighet (reliability): hyppighet og alvorlighet av svikt, gjennopprettbarhet, forutsigbarhet, nøyaktighet, midlere tid før feil
  4. Ytelse (performance): hastighet, effektivitet, ressursforbruk, gjennomstrømning, svartid
  5. Drift- og vedlikeholdbarhet (supportability): testbarhet, utvidbarhet, tilpasningsbarhet, vedlikeholdbarhet, kompatibilitet, konfigurerbarhet, servicevne, installerbarhet, lokaliserbarhet, portabilitet
  6. Føringer (design constraints): lover og forskrifter, føringer i design, implementering og grensesnitt, fysiske føringer

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ FRUPS+ Robert B. Grady, Practical Software Metrics for Project Management and Process Improvement, Prentice Hall, 1992

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]