Kotromanić-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kotromanić-dynastiet
Bosnia, Serbia
Land: Bosnia, Serbia,
Titler: Konge av Bosnia og Serbia
Grunnlegger: Gothen Kotroman
Opprettet i år: 1250
Etnisitet: Bosnisk, Gotisk, Tysk

Kotromanić (kyrillisk: Котроманић, flertall Kotromanići / Котроманићи) var i senmiddelalderen slektsnavnet til et bosnisk adelig – senere kongelig – dynasti. Slekten kom til makten på midten av 1200-tallet som baner av Bosnia; «ban» var tittelen på bosniske herskere som var vasaller underlagt kongen av Ungarn. De første banene av Kotromanic-slekten hersket over et rike som i det store og hele begrenset seg til dalføret som omga elven Bosna. Men Kotromanić-herskerne erobret gradvis større territorier, og etterhvert omfattet riket deres nesten hele dagens Bosnia og Herzegovina, store deler av dagens Kroatia og deler av dagens Serbia og Montenegro. Ekspansjonen kulminerte i 1377 med at ban Tvrtko I etablerte Kongeriket Bosnia. Kotromanić-banene sørget også for å gifte seg inn i kongehus i flere sørøstlige og sentraleuropeiske områder. Dynastiets siste monark, Stephen Tomašević, styrte kortvarig som despot av Serbia i 1459 og som konge av Bosnia mellom 1461 og 1463, før han mistet begge landene til de osmanske tyrkerne – og selv ble halshugget.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den første nevnelsen av Kotromanić-dynastiet er fra 1404 da embetsmenn fra republikken beskrev en familie av gammelt adelskap i Bosnia. Et ragusisk dokument fra 1434 ga navnet gothen Kotroman (Cotromano Gotto) til stamfaren av Kotromanić-dynastiet. Kotroman var ridder og en slektning av den ungarske kongen. Han skal ha kommet fra Ungarn og tatt kontroll over banatet av Bosnia. Med henvisning til en kilde fra før 1430, skrev Ragusa-krønikeskriveren Mavro Orbini fra 1500-tallet om en adelsmann og kriger ved navn Kotroman den tyske (Cotromano Tedesco), utnevnt til ban av den ungarske monarken etter dødsfallet til Ban Kulin. Noen senere historikere mener at disse betraktningene ikke er sanne og at Kotromanić-familien var innfødt i Bosnia og ikke av tysk eller gotisk opprinnelse.

Den første bosniske herskeren som det er kjent for sikkert tilhørte Kotromanić-familien, er Prijezda I, en ungarsk vasall. Han var i slekt med den tidligere banen av Bosnia, Matej Ninoslav. Den tyske bokserien Europäische Stammtafeln, som kartlegger slektskapet mellom ulike europeiske adelsfamilier i middelalderen, betegner Prijezda I og Matej Ninoslav som fettere og barnebarn av Kotroman. Adelsmennene Radonja og Ugrin, som bevitnet et stiftelsesbrev utstedt av Ninoslav, blir også foreslått å være Kotromans barnebarn og brødre av Ninoslav.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konsolidering og oppgang[rediger | rediger kilde]

Riket til Prijezda I var betydelig mindre en Ninoslavs rike. De nordlige regionene av Usora og Soli var blitt konfiskert av den ungarske kronen. I 1284 ble dette sammenhengende området tildelt den avsatte serbiske kongen Dragutin, som var svoger til kong Ladislaus IV av Ungarn. Samme år arrangerte Prijezda ekteskapet mellom sin sønn, Stefan I, og Dragutins datter Elizabeth. Ekteskapet fikk store konsekvenser i de påfølgende århundrene, da etterkommerne av Stefan og Elizabeth gjorde krav på den serbiske tronen.

Utenom Stefan hadde Prijezda I to andre sønner, Prijezda II og Vuk. Han hadde også datter som giftet seg inn i Babonic familien fra Slavonia. Vuk er ikke nevnt etter Prijezda I sin død, som så brødrene Setfan og Prijezda II komme til makten. Stefans styring over Bosnia ble utfordret av Subic-familien fra Dalmatia. På begynnelsen av 1300-tallet klarte Subic-familien å underlegge seg hele Bosnia.

I 1314 etterfulgte Stefan II sin far, Stefan I. Stefan II og broren hans, Vladislav, gjenerobret Bosnia fra Subic-familien og utvidet Bosnias territorium til sitt største ved å doble landmassen. Stefan II var gift to eller tre ganger. Han var gift med en bulgarsk prinsesse, Elizabeth av Kuyava, og kanskje også med en datter av Meinhard I av Othenburg. Han hadde to barn: Elizabeth av Bosnia, som giftet seg med Louis I av Ungarn, og Catherine av Bosnia, som giftet seg med Herman av Celje. Ekteskapet mellom Elizabeth og Louis I hevet Kotromanić-dynastiet og var det mest praktfulle ekteskapet i dynastiets historie. Gjennom sønnen til Catherine av Bosnia og Hermann I Celje, Hermann II, er Kotromanić-dynastiet i slekt med dagens europeiske kongefamilier.

Stefan II døde i september 1353. Hans bror Vladislav ble av ukjente årsaker ekskludert fra arven, og Stefan ble etterfulgt av Tvrtko I, Vladislavs sønn.