Kontinentalmargin
Kontinentalmarginen er den delen av havbunnen og underliggende berggrunn som ligger mellom landområdene og dyphavet. Den omfatter kontinentalsokkelen, kontinentalskråningen og kontinentalstigningen.[1][2] Et annet navn for kontinentalstigningen er tidvis kontinentalfoten. Kontinentalmarginen er en av de tre hovedsonene på havbunnen, de to andre er havbekken og midthavsrygger. Kontinentalsokkelen er det relativt grunne vannområdet som finnes i nærheten av alle kontinenter. Kontinentalmarginer utgjør omtrent 28 % av havområdet.[3]
Kontinentalsoklene har lite fall og strekker seg gjennomsnittlig rundt 80 km utfra kysten, men bredden varierer mye. Ytterkanten av kontinentalsokkelen har et bratt fall ned mot dypere vann og kalles kontinentalskråningen. Lenger ut ligger kontinentalstigningen med slakere fall ned mot dyphavsslettene. Overgangen mellom kontinental- og havbunnskorpe skjer som regel under kontinentalstigningen. Grensesonen mellom disse kalles gjerne for en kontinentrand.
Kontinentalmarginens soner
[rediger | rediger kilde]Kontinentalsokkelen er den delen av kontinentalmarginen som går fra kysten og ut mot havet. Kontinentalsokkelen antas å utgjøre 6 eller 7 % av havbunnen.[4][5] Bredden på kontinentalsokkelen over hele verden varierer i området 0,03–1500 km.[6] Kontinentalsokkelen er generelt flat, og ender ved sokkelbruddet, hvor det er en drastisk økning i skråningsvinkelen: Gjennomsnittsvinkelen på kontinentalsokkelen over hele verden er 0° 07′, og typisk brattere nærmere kysten enn den er nær sokkelen pause.[7] Ved sokkelbruddet begynner kontinentalskråningen, som kan ligge 1–5 km over havbunnen. Kontinentalskråningen viser ofte trekk som kalles undervannskløfter.[6] Slike kløfter skjærer ofte dypt ned i kontinentalsokkelen, med nær vertikale sider, og fortsetter å kutte morfologien til dyphavssletten.[7] Disse kløftene er ofte V-formede, og kan noen ganger utvide seg til kontinentalsokkelen. Ved bunnen av kontinentalskråningen er det en plutselig nedgang i skråningsvinkelen, og havbunnen begynner å jevne seg ut mot dyphavssletten. Denne delen av havbunnen kalles kontinentalstiging, og markerer den ytterste sonen av kontinentalmarginen.[2]
Havretten
[rediger | rediger kilde]Havrettskonvensjonen gir kyststaten enerett til alle naturressurser i farvann som ligger nærmere grunnlinjen enn 200 nautiske mil (370.4 km). Dersom kanten av kontinentalmarginen ligger lenger ut enn 200 nautiske mil, har kyststaten spesielle rettigheter helt ut til kanten.[8]
Geologi
[rediger | rediger kilde]I geologien skilles det mellom aktive og passive kontinentalmarginer. I passive marginer beveger kontinental- og havbunnsplaten seg ikke i forhold til hverandre, og det skjer en opphopning av sedimenter. Passive marginer er vanlig langs kystene av Atlanterhavet og Det indiske hav. I aktive marginer presses havbunnsplaten under kontinentalplaten (subduksjon). Det er ofte en vulkansk fjellkjede på kontinentalplaten, en øybue på havbunnsplaten og en dyphavsgrop i overgangen mellom platene. Aktive marginer er vanlige rundt Stillehavet.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kontinentalmarginen», Norsk geologisk ordbok via Data.ub.uio.no
- ^ a b Trujillo, Alan P.; Thurman, Harold V. (2016): Essentials of Oceanography. 12. utg., Pearson. ISBN 9780134073545
- ^ Cook, P.J.; Carleton, Chris (2000): Continental shelf limits : the scientific and legal interface. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-511782-4.
- ^ Board., National Research Council (U.S.) Ocean Sciences (1979): Continental margins : geological and geophysical research needs and problems. National Academy of Sciences. ISBN 0309027934.
- ^ 1.2 Continental Margins, Introduction to Oceanography, Roger Williams University
- ^ a b Grotzinger, Jordan (2007): Understanding Earth. W H Freeman. ISBN 978-0716766827; s. 491–496.
- ^ a b Gulicher, Andre (1958): Coastal and Submarine Morphology. Great Britain: Butler & Tanner Ltd. s. 205–215.
- ^ De forente nasjoners havrettskonvensjon, Del VI Kontinentalsokkelen, Lovdata
- ^ Kart som viser plasseringen av aktive og passive kontinentale marginer og de åtte havområdene, Bluehabitats.org 2015
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Continental Margins - Geology, Cliffs Notes
- Coastal Zones: The Margins of Continents, Penn State