Konrad Dahle
| Konrad Dahle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juni 1909 Sandnes | ||
| Død | 28. nov. 1999 (90 år) Sandnes | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, sykkelreparatører | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Konrad Martin Dahle (1909–1999) var en norsk motstandsmann og kommunist, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Dahle var en av de mest sentrale skikkelsene i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Sandnes, og han spilte en avgjørende rolle i sabotasjeaksjoner og illegal virksomhet mot den tyske okkupasjonsmakten.
Tidlig liv og familie
[rediger | rediger kilde]Konrad Dahle ble født og oppvokst i Sandnes. Han var gift med Aslaug, og sammen hadde de tre barn: Gunnar (født 1937), Anne Margrethe (født 1939) og Else (født 1941). Familien bodde i Bjørnstjerne Bjørnsons gate 6 i Sandnes, hvor de levde et normalt familieliv inntil krigen brøt ut. Han jobbet som fagforeningsmann på sykkelfabrikken til Jonas Øglænd og var aktiv i arbeiderbevegelsen.[1]
Motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]Tidlig involvering
[rediger | rediger kilde]Dahle ble aktiv i motstandsbevegelsen fra starten av den tyske okkupasjonen i Norge. Han var medlem av Norges Kommunistiske Parti (NKP), som allerede i april 1940 vedtok å arbeide for å få okkupantene ut av landet. Laget i Sandnes, som opprinnelig besto av 11 medlemmer, ble raskt involvert i illegalt arbeid, inkludert produksjon og distribusjon av illegale artikler.[1][2]
Illegalt lederskap
[rediger | rediger kilde]I 1943 ble partiformann Sigvald Monsen arrestert, og Dahle overtok den illegale ledelsen. Han var med på å organisere sabotasjeaksjoner og likvideringer av tyske kollaboratører og torturister. En av de mest kjente aksjonene var sprengningen av knottfabrikken i Hillevåg i oktober 1944. Selv om han ikke var direkte involvert i aksjonen, spilte han en sentral rolle bak kulissene. Dahle var også sentral i likvideringen av gestapisten Herbert Geicke og stapobetjent Leonard Wickstrøm.[1][3]
Arrestasjon og tortur
[rediger | rediger kilde]Den 12. desember 1944 ble Dahle arrestert av tyskerne etter å ha blitt forrådt.[4] Han ble utsatt for brutal tortur i Gestapo-hovedkvarteret i Stavanger, hvor han blant annet ble mishandlet av Holger Tou og SS-Hauptscharführer Arnold Höllscher. Tross den ekstreme torturen klarte Dahle å holde tilbake kritisk informasjon om motstandsbevegelsen. Dahle ble kjent som "Knallkopf" etter å ha forsøkt å ta sitt eget liv ved å slå hodet mot murveggen i cellen.[3][1][5]
Gestapo-fange
[rediger | rediger kilde]Dahle satt fengslet hos Gestapo fram til frigjøringen i mai 1945. Til tross for de brutale forholdene klarte han å overleve. Hans overlevelse skyldtes delvis hans sterke vilje og evne til å tåle smerte, men også at tyskerne håpet han kunne gi mer informasjon om den illegale virksomheten i Sandnes.
På frigjøringsdagen, 8. mai 1945, var Dahle nær ved å bli henrettet av en desperat og beruset Höllscher. Imidlertid ble han reddet i siste øyeblikk, og han ble løslatt dagen etter. Konrad Dahle kom tilbake til Sandnes til stor jubel, og han ble båret på gullstol gjennom folkemengden som hadde samlet seg på stasjonen.[1][3][6]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Hjemkomst og frigjøring
[rediger | rediger kilde]Etter krigen returnerte Dahle til Sandnes. Hans hjemkomst ble markert med stor jubel fra lokalbefolkningen, som bar ham på gullstol gjennom byen. Hans familieliv fortsatte, og han og Aslaug fikk en datter, Maifrid, i februar 1946.[1]
Rettsoppgjøret
[rediger | rediger kilde]I april 1946 vitnet Dahle mot sine torturister i lagmannsretten i Stavanger. Stapobetjent Holger Tou og andre ble stilt til ansvar for sine handlinger, og Dahle vitnet om de grusomme overgrepene han hadde blitt utsatt for.[1]
Arbeid og senere liv
[rediger | rediger kilde]Dahle gjenopptok sitt arbeid på sykkelfabrikken til Jonas Øglænd, hvor han hadde arbeidet siden 1933. Han ble alltid respektert for sitt arbeid og sin integritet, og han var en populær tillitsvalgt og en tid klubbformann hos Jonas Øglænd. Han fortsatte å være en aktiv fagforeningsmann fram til sin død i 1999.[7]
Han led av posttraumatiske lidelser og fikk krigsinvalidepensjon. For sin innsats fikk Dahle Krigsdeltakermedaljen 40 år etter krigen[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h Vigesdal, Njål (28. mai 2021). «(+) Fange hos Gestapo – med lønn fra Øglænd». Sandnesposten (norsk). Besøkt 3. juli 2024.
- ^ Schanche, Gerd (1979). Stritt folk. [1] : Det illegale Sandnes 1940-1945. Dreyer bok. ISBN 8270960705.
- ^ a b c «Han skulle myrdes på frigjøringsdagen». Friheten (Oslo),. 4. mai 1990.
- ^ «Konrad Martin Dahle - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 3. juli 2024.
- ^ Omdal, Sven Egil (2016). Gestapokjelleren : aldershjemmet som ble fryktens hus. Kolofon. ISBN 9788230015339.
- ^ Viksveen, Stein (1986). Rogaland i krig. Stavanger aftenblad.
- ^ «Konrad Martin Dahle - Døde 1951-2014 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 3. juli 2024.