Kongerigske enklaver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De kongerigske enklaver markeret i blått.

De kongerigske enklaver var noen områder på Sydvest- og Sønderjyllands vestkyst, som tilhørte til Ribe stift og dermed Kongeriket Danmark, selv om de lå som enklaver omgitt av Hertugdømmet Slesvig.

Før krigen i 1864 bestod det danske monarki av kongeriket Danmark samt hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenburg. Alle fire områder hørte under den eneveldige monark; mens regjeringen i København var delt i Danske Kancelli, som var ansvarlig for kongeriket samt finansene, og Slesvig-Holstenske Kancelli, som stod for hertugdømmene og utenrikspolitikken. Kongeriket og hertugdømmene hadde hver sin lovgivning og det offisielle språk var dansk i kongeriket og tysk i hertugdømmene.

I den nordlige og vestlige del av Slesvig var det imidlertid en rekke små områder, som tilhørte til kongeriket.

De bestod dels av rester av de forhenværende nord-frisiske Udlande (Listland på Sild, Vesterland Før, Amrum), dels av en rekke gods som dronning Margrete I kjøpte i middelalderen i sitt forsøk på å samle riket (Trøjborg og Møgeltønderhus). Selv om disse enklaver lå innenfor i hertugdømmet Slesvig hørte de inn under Danske Kancelli og Ribe amt, og de var underlagt dansk lov.

Til de kongerikske enklaver hørte spesielt områder i Frøs herred, Hviding herred samt Tønder, Højer og Lø herred, men også øya Amrum, den vestlige del av Før og Listland, den nordligste spissen av Sild.

Enklavene var svært forskjellige størrelser. I enkelte tilfeller kunne de omfatte et helt sogn. Det var for eksempel tilfellet med Ballum og Amrum. I andre tilfeller bestod en enklave av en enkelt eller ganske få gårder og hus.

Efter krigen i 1864 skjedde det en utveksling av områder, så de kongerikske enklaver ble overført til Slesvig og dermed til Preussens overherredømme. Til gjengjeld ble Ribe herred, Nørre Tyrstrup herred syd for Kolding og Ærø overført til Danmark.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]