Vis kilden til Kongens første nei

{{dokumentarv|høyre}}
[[Fil:Riksarkivet_-_Kongens_nei.JPG|miniatyr|Statsrådsdokumentet. De røde markeringene på brevet er fra [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksaken]] mot [[Quisling]] etter krigens slutt.]]
'''Kongens første nei''' refererer til da [[Haakon VII|Kong Haakon VII]] i [[statsråd]] [[10. april]] [[1940]] ikke ville etterkomme kravet fra den tyske invasjonsstyrken om total overgivelse og utnevnelse av [[Vidkun Quisling]] som [[Norges statsminister]]. Dokumentet som viser avslaget er en del av [[Norges dokumentarv]], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-kongens-nei-10-april-1940|tittel="Kongens nei" 10. april 1940 - Norges dokumentarv - kulturradet.no|besøksdato=2016-05-22|verk=www.kulturradet.no|arkiv-dato=2016-03-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160322104056/http://www.kulturradet.no/vis-mowartikkel/-/mow-kongens-nei-10-april-1940|url-status=yes}}</ref> Det er en nasjonal utgave av [[Verdensminne|UNESCOs Verdensminne-program]] (''Memory of the World'').

== Handlingsforløpet ==
{{utdypende|Angrepet på Norge i 1940|Flukten fra Oslo 9. april 1940}}
Etter krigsutbruddet 9. april flyktet kongen, regjeringen og stortingsrepresentantene fra Oslo. Om kvelden 9. april holdt Stortinget på [[Elverum folkehøyskole]] sitt siste møte på fem år. [[Elverumsfullmakten]] ble vedtatt, og ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk, og så lenge Stortinget ikke kunne møtes. På Elverum ble det også etablert en samlingsregjering med tre konsultative statsråder fra de øvrige partier. Endelig ble det utnevnt en forhandlingsdelegasjon på tre personer som sammen med utenriksminister Koht eventuelt skulle etablere kontakt med tyske myndigheter.<ref name="Wyller">{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|utgivelsesår=1962|tittel=Politisk rekonstruksjon mai - juni 1945: (arbeidstittel)|utgivelsessted=Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020948506}}</ref><ref name="stortinget">{{Kilde bok|forfatter=Østbø, Ivar Buch|utgivelsesår=1995|tittel=Stortinget: "all makt i denne sal" : håndbok - Stortinget|isbn=8251615461|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000059}}</ref> 

Omkring 100 tyske soldater var sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange. Den tyske styrkene møtte liten motstand på veien over Romerike og mot Hamar, men ble natt til 10. april rundt klokken 3:00 stanset av en liten norsk styrke ved Midtskogen (senere kjent som [[kampene på Midtskogen]]) rett vest for Elverum. De tyske soldatene trakk seg tilbake og returnerte til Oslo. Kongen og regjeringen flyktet videre til Nybergsund.<ref name="midtskogen1978">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Midtskogen 9.april 1940: utgitt til minnehøytidelighetene Midtskogen-Elverum 9. april 1978 : [i anledning av] Hærjubileet 1978 | utgivelsessted = Elverum | forlag = [Østoppland forsvarsdistrikt, Østoppland infanteriregiment nr. 5] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448112 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124029|tittel=I malstrømmen : Johan Nygaardsvold 1879–1952|forfatter=Berntsen, Harald|forlag=Aschehoug|isbn=8203161553|utgivelsesår=1991}}</ref>

Den tyske diktatoren [[Adolf Hitler]] hadde gitt ordre om at sendemannen [[Curt Bräuer]] (den tyske ambassadøren) skulle samtale med kongen alene, men kongen ville ha utenriksminister [[Halvdan Koht]] med dersom vesentlige spørsmål skulle drøftes. Koht ble igjen på Elverum for å møte Bräuer. Kongen returnerte til Elverum hvor han og Koht samt tre stortingsrepresentanter møtte Bräuer 10. april i folkehøyskolens bygg. Kongen møtte først Bräuer alene, deretter hadde Bräuer møte med Koht og Kongen sammen, og til slutt de tre stortingsrepresentantene. Bräuer hadde allerede møtt Koht til om morgenen 9. april straks etter at invasjonen var i gang. Den 10. april var kravet fra Bräuer fortsatt at de måtte overgi seg og dessuten at kongen måtte utnevne Quisling til statsminister.{{Sfn|Grimnes|1987|s=119}}{{Sfn|Christensen|1975|s=34}}<ref name="Skodvin1">[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]] (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/apner-opp-rommet-der-kongen-sa-_nei_-1.13130681|tittel=Nå åpnes kongerommet|besøksdato=2022-10-03|dato=2016-09-16|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Kravet fra Bräuer ble behandlet i statsråd i Nybergsund. Regjeringen vedtok etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum, herunder kravet om å utnevne en [[regjering]] ledet av [[Vidkun Quisling]]. Det tyske kravet ble avvist uten dissens. Kongens appell til regjeringen var sterkt følelsesladet og han truet med å abdisere om regjeringen gikk med på de tyske kravene.{{Sfn|Christensen|1975|s=34}}<ref name="Skodvin1" /> Denne episoden omtales som «Kongens nei» eller «Kongens første nei».<ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kongens nei|url=http://snl.no/Kongens_nei|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-09|besøksdato=2021-06-02|språk=nb}}</ref>

Tyske fly bombet Elverum og [[Terningmoen]] midt på dagen 11. april: tettstedet blir ødelagt og 35 personer mistet livet. Det er uklart om angrepet var en hevnaksjon for Kongens nei eller om det var militærstrategisk motivert for å sikre forbindelsen Oslo-Trondheim gjennom [[Østerdalen]]. Elverum hadde militær forlegning som kunne ta imot mobiliserte soldater til kamp mot invasjonsstyrken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/bombingen-av-elverum-var-ikke-tysk-hevnaksjon-1.15041812|tittel=Bombingen av Elverum var ikke tysk hevnaksjon – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio|besøksdato=2022-10-02|dato=2020-06-05|fornavn=Stein S.|etternavn=Eide|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/da-tyskerne-bombet-elverum-1.12727702|tittel=Da tyskerne bombet Elverum|besøksdato=2022-10-02|dato=2016-01-11|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Folkehøyskolen ble ikke ødelagt under bombingen.<ref name=":10" />

== Dokumentet ==
Dokumentet som viser kongens første nei er på bare én side, og undertegnet av kong Haakon, statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og statsrådssekretær [[Bredo Rolsted]]. Det ble med [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen]] til Storbritannia under krigen og kom tilbake som en del av regjeringens arkiver i 1945. Det ble limt til omslaget i ryggen i statsrådsprotokollen, men ligger nå løst etter slitasje. Det ble da brukt som bevismateriale med dokumentnummer 1 under [[Det norske landssvikoppgjøret|rettssaken mot Quisling]], og er derfor ikke bundet inn sammen med andre kongelige resolusjoner. I forbindelse med rettssaken ble det påført enkelte merker med rød tusj. Dokumentet ble returnert og overlevert [[Riksarkivet]] i 1949. Riksarkivet eier dokumentet i dag, og det er fritt tilgjengelig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Kongens-nei-10.-april-1940|tittel=Kongens ”nei” 10. april 1940 - Arkivverket|besøksdato=2016-05-22|fornavn=Arkivverket - Riksarkivet, statsarkivene og Samisk|etternavn=arkiv|verk=www.arkivverket.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.kulturradet.no/documents/10157/76231dfc-c3a3-4ebe-813d-41b66f9165a6|tittel=Kulturrådet - Norges dokumentarv - nominasjon "Kongens nei" 10. april 1940|besøksdato=2016-05-22|forfattere=Riksarkivet|dato=|forlag=|arkiv-dato=2020-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813164524/https://www.kulturradet.no/documents/10157/76231dfc-c3a3-4ebe-813d-41b66f9165a6|url-status=yes}}</ref>

== Se også ==
* [[Flukten fra Oslo 9. april 1940]]
* [[Elverumsfullmakten]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Kongens-nei-10.-april-1940 Side hos Riksarkivet]

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norges dokumentarv]]
[[Kategori:Hendelser i 1940]]