Knoke
| Knoke | |||
|---|---|---|---|
 |
Knokene er fremstående deler av skjelettet, eller leddknuter rundt disse.[1] Ordet omfatter i vid forstand albuer, knær og ankler, men om mennesker brukes det for det meste om fingerleddene.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Ordet knoke antas å stamme fra germansk *knu, «å klemme med fingrene», via norrønt knoka, «å slå med knokene». Ordet er beslektet med ord som «kna», «knuge», «knuse» og «knokkel».[2]
Anatomi[rediger | rediger kilde]
Fingerknokene[rediger | rediger kilde]
Knokene i hendene blir fremhevet når man for eksempel lager en knyttneve.
Anatomisk består knokene av interfalangealleddene (latin: articulationes (digitorum) interphalangeae) og metakarpofalangealleddene (latin: articulationes metacarpophalangeae). Knokene innerst på fingeren blir referert til som de første knokene, og deretter andre og tredje etterhvert som man beveger seg utover mot fingertuppene.
Knekkelyder[rediger | rediger kilde]
Man er fortsatt usikre på grunnen til at man noen ganger kan høre knekkelyder når man strekker på knokene, men det er antatt at det er leddvæsken (nitrogen) som må fylle det plutselige tomrommet som oppstår når leddet dras fra beinet. Man tror dette oppstår i løpet av mikrosekunder, og at leddvæsken deretter blir fraktet videre med blodet. Det er ingenting som tyder på at slik knekking kan være skadelig.[3]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bokmålsordboka[død lenke]: Oppslagsord knoke.
- ^ Falk, Hjalmar og Torp, Alf. Etymologisk ordbog over det danske og det norske sprog. Ringstrøm. Oslo, 1992. s. 392.
- ^ Illustrert Vitenskap: Hva skjer når man knekker fingrer?