Klarspråk
Klarspråk er en språkform i visse skrevne tekster, som er skrevet med tanke på at de skal være forståelige for leserne. I mange land, særlig vesteuropeiske og engelskspråklige land, prøver myndighetene bevisst å publisere tekster slik at det skal bli lettere for mottakerne å forstå dem.
Klarspråk i ulike land
[rediger | rediger kilde]Nordiske land, særlig Sverige, har drevet aktivt med klarspråksarbeid lenge. Også EU arbeider systematisk med å forbedre og forenkle språket blant annet i rettsakter. Andre land som driver med klarspråksarbeid, er Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Italia, Japan, New Zealand, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland og USA. Det finnes også et eget klarspråksnettverk.[trenger referanse]
Norge
[rediger | rediger kilde]Prosjektet «Klart språk i staten» er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Språkrådet.[1][2]
I 2016 bevilget Kommunal- og moderniseringsdepartementet 30 millioner til å lære jusstudenter forståelig språk. Universitetet i Oslo får også en egen professor i klarspråk. I et intervju sier rektor Ottersen at et slikt tiltak også er aktuelt for medisinstudentene.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Søk om støtte til tekstrevisjon og måling av effektene av klarspråksarbeid». Språkrådet. 23. juni 2016. Besøkt 25. august 2016.
- ^ Difi (30. juni 2016). «Den gylne pennen – eit nettkurs i klarspråk». Difi. Besøkt 25. august 2016.
- ^ Toft, Martin (22. august 2016). «Skal gjera det juridiske språket forståeleg». Uniforum. Besøkt 25. august 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finn-Erik Vinje (1977). Norsk i embets medfør: råd og vink for den offentlige språkbruken. [Oslo]: NKS-forlaget. ISBN 8250807502.