Kjernejournal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler helseopplysninger for pasienter i Norge.[1] Løsningen gir helsepersonell bred tilgang til opplysningene. Tidligere har pasientjournalen vært begrenset til det enkelte legekontor. Kjernejournal innføres i partier for hele befolkningen. Totalt er det høsten 2015 opprettet kjernejournal for 2,4 millioner innbyggere.[2]

Formålet med en kjernejournal er å gi økt pasientsikkerhet ved å gi helsepersonell bred tilgang til informasjon om pasientens legemidler, besøkshistorikk hos spesialisthelsetjenesten, informasjon som allergier og opplysninger pasienten selv har registrert. Intensjonen er å forbedre helsetjenesten, særlig i akuttmedisinske situasjoner. Helsedirektoratet er positive til ordningen, som de mener «allerede [har] reddet liv».[3]

Det har også vært uttrykt skepsis mot den sentraliseringen av pasientjournaler som en kjernejournal medfører. Man har vært bekymret for at en slik bred tilgjengeliggjøring kan føre til at sensitive personopplysninger om ting som seksuelle forhold, rusmidler og psykiatriske diagnoser tilgjengeliggjøres for uvedkommende eller brukes på en måte som pasienten ikke ønsker, og for at pasienten dermed ikke lenger skal våge å fortelle ting som kan være nødvendige for å få riktig behandling til legen. Legeforeningen har vært blant de som har uttrykt skepsis til en sentralisering av pasientjournalene. For Legeforeningen har det vært viktig å opprettholde tilliten mellom pasient og lege.[4]

Datatilsynet har jobbet for en rett til å kunne reservere seg mot kjernejournal, selv om de samtidig har sagt at de er positive til ordningen.[5] Pasienter kan selv se hvem som har vært inne på journalen, noe Datatilsynet mener vil være med å forhindre snoking. Legeforeningen mener at informasjonen i kjernejournalen må begrenses til det som er helt nødvendig å kjenne til i en akuttsituasjon, og ikke omfatte det som er «kjekt å vite».[3] Organisasjonen Mental Helse har også uttrykt skepsis til ordningen, og har i likhet med Legeforeningen ytret et ønske om at informasjonen i kjernejournalen begrenses.[6]

Feil i datagrunnlaget til kjernejournalen førte i august 2015 blant annet til at en 33-åring fikk registrert ukorrekte opplysninger om at vedkommende hadde vært innlagt i avdeling for rus og psykiatri.[7]

Man kan reservere seg mot kjernejournal på HelseNorge sine nettsider. Den 18. august 2015 hadde 1200 reservert seg mot ordningen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ E. N. Arnesen og B. A. Larsen (28. oktober 2014). «Kritisk informasjon i kjernejournal». Tidsskrift for Den norske legeforening (20). doi:10.4045/tidsskr.14.1085. 
  2. ^ «Feilføringer i kjernejournalene». Nettavisen. 31. august 2015. 
  3. ^ a b c «Nå får de første østlendingene kjernejournal». Aftenposten. 18. august 2015. 
  4. ^ «Journalen under press». Gateavisa. 16. april 2010. Besøkt 31. august 2015. [død lenke]
  5. ^ «Nasjonal kjernejournal-reservasjonsretten må gjøres reell». Datatilsynet. 13. mai 2013. Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 31. august 2015. 
  6. ^ «Hvem skal vite hva om helsa di?». Stavanger Aftenblad. 14. mai 2012. 
  7. ^ «Ifølge kjernejournalen har 33-åringen vært innlagt i avdeling for rus og psykiatri. Problemet er at hun aldri har vært der.». Aftenposten. 31. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]