Kirkedemokrati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kirkedemokrati eller kirkelig demokrati gjelder spørsmålet om demokratiske ordninger i en kirke og mulighetene for at kirkens medlemmer kan involvere seg i kirkens virksomhet, organer og valg.

Nedenfor gis en kort oversikt over demokratiet i Den norske kirke.

Historisk[rediger | rediger kilde]

Statskirkeordningen var i starten en lite demokratisk ordning. Med kongen som øverste kirkestyre foregikk styringen ovenfra. Særlig markant var dette i enevoldstiden. Grunnloven av 1814 videreførte denne ordningen. Kirkestyret var en kongelig særrett som var unndratt Stortingets allmenne lovgivningsmyndighet. Etter hvert har Stortinget fått mer å si når det gjelder lovgivning på det kirkelige området, samtidig som den kongelige særretten er beholdt som prinsipp.

De vanlige demokratiseringsprosessene i samfunnet har slått inn i Den norske kirke som organisasjon. Gradvis har kirken fått en mer demokratisk struktur med valgte organer på alle nivåer og med muligheter for kirkemedlemmene til å delta gjennom valg og i praktisk oppgaveløsning. Det begynte på lokalt nivå, først med menighetsmøtet (1870) og senere med menighetsrådet (1920) og de nye kirkelige fellesrådene (1997). Bispedømmeråd ble innført i 1933 og Kirkemøtet i 1984. Bispedømmerådenes fellesråd fra 1953 gikk etter hvert over til å bli kalt Kirkerådet, og ble fra 1984 forberedende og iverksettende organ for Kirkemøtet, som da overtok etter Bispedømmerådenes fellesmøte.

Dagens valgordninger[rediger | rediger kilde]

Kirkens valgordning på soknenivå er i dag grunnleggende demokratisk. Dåpen er eneste kriterium for medlemskap. Det er allmenn stemmerett og valgbarhet for alle døpte kirkemedlemmer over en viss alder. Valgordningene i Den norske kirke er en kombinasjon av direkte og indirekte valg.

Direkte valg[rediger | rediger kilde]

Valg av medlemmer til lokale menighetsråd foregår direkte hvert fjerde år, samme år som det holdes Stortingsvalg. Stemmerett har hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet og senest i valgåret vil ha fylt 18 år, og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. Det er gjennomført forsøk med stemmerett fra 15 år. Enhver gruppe på 10 stemmeberettigede eller flere har rett til å fremme alternative valglister. Kirkemøtet har fastsatt reglene for valg av menighetsråd med hjemmel i kirkeloven § 6 første ledd. Kirkemøtet har også fastsatt regler for andre valg. <Se kapittel 5 i Lovsamling for Den norske kirke.>

Valgdeltakelsen har ved de siste valgene ligget på omkring 3 prosent i gjennomsnitt. Forsøk med ulike tiltak for å fremme valgdeltakelsen er blitt gjennomført ved de siste menighetsrådsvalgene, med det resultat at deltakelsen mange steder er blitt betydelig høyere. Kvinneandelen i menighetsrådene er 58 % og i bispedømmerådene og Kirkemøtet 48 %.

Indirekte valg[rediger | rediger kilde]

Valg til kirkelig fellesråd og til bispedømmeråd foregår indirekte. Menighetsrådene utpeker en eller flere representanter til det kirkelige fellesrådet i kommunen, og de deltar i valget av leke representanter til bispedømmerådet. Prestene og øvrige kirkelig tilsatte utpeker sine representanter til bispedømmerådet gjennom egne, gruppevise valg. Kirkemøtet består av medlemmene i bispedømmerådene, foruten fem valgt utenom bispedømmerådene. Kirkemøtet velger medlemmene til Kirkerådet med unntak av biskopen, som velges av Bispemøtet.

Medbestemmelse og bedriftsdemokrati[rediger | rediger kilde]

Den norske kirke har også etablert ordninger for bedriftsdemokrati og medbestemmelse. Å være fagorganisert er allment akseptert i kirken, og de fleste ansatte i kirken er medlemmer i en fagorganisasjon. Ansatte i kirken deltar i partssammensatte utvalg etter fastsatte ordninger og avtaler. Representanter for presteskapet har sete i de kirkelige møter og råd på ulike nivåer. Andre ansatte er representert i bispedømmeråd og Kirkemøtet gjennom særskilte valg. Begrunnelsen har blant annet vært å uttrykke samvirket mellom presteskap og lekfolk i en evangelisk-luthersk kirke og å sikre organene best mulig kompetanse. På soknenivå skal de tilsatte minst en gang i året inviteres for å ta del i menighetsrådets drøftinger om menighetsforholdene og de oppgavene som foreligger.