Kersobleptes
Kersebleptes (gresk: Kερσoβλέπτης), også stavet Kersobleptes, Kersebleptes, og Cersebleptes, var sønn av den trakiske kong Kotys I og på farens død i 358 f.Kr. arvet han riket sammen med Berisades og Amadokos II som antagelig var hans brødre. Han var da meget ung på denne tiden, og styringen av hans andel av riket ble tatt av en gresk eventyrer fra Euboia ved navn Karidemos, inngift med kongefamilien. Området som Karidemos kontrollerte lå øst for elven Maritsa, i gresk tid ble elven kalt for Evros.
Karidemos var ansvarlig for den påfølgende striden og forhandlingene med Athen for besittelsen av Trakiske Kersonesos, det vil si for hva som i dag kalles for Gallipolihalvøya, mens Kersebleptes synes å ha hatt en ubetydelig rolle.[1] Halvøya synes å ha blitt endelig avgitt til athenerne i 357 f.Kr., skjønt de bosatte den ikke med kolonier før i 353 f.Kr.[2] I en tid etter at halvøya var blitt avgitt, fortsatte Kersebleptes ved hoffet å være ettergivende overfor athenerne, muligens grunnet frykten for deres soldater på Hellespont.
Da Berisades døde, en gang før 352 f.Kr., satte Kersebleptes, eller kanskje heller Karidemos, i gang prosessen å frata Berisades' barn deres arv, og på den måten skaffe seg alle de besittelsene som Kotys I hadde hatt. Det var i lys av dette målet at Karidemos forsøkte å skaffe seg en forordning fra Athen ved Aristokrates, men som Demosthenes skrev en tale mot (og som er bevart).[3] Fra hentydninger i denne talen synes det som om Kersebleptes hadde vært i forhandlinger med kong Filip II av Makedonia, den nye sterke makten i Hellas, for et kombinert angrep på Kersonesos (Gallipolihalvøya), men som ikke kom til noe grunnet at Amadokos II ikke ville la Filip marsjere gjennom hans område. Men etter at den før nevnte athenske forordningen ble Filip fiende av Kersebleptes, og i 352 f.Kr. angrep Filip og den makedonske hæren Trakia, og underkastet seg landet. Han tok en sønn av Kersebleptes med seg som gissel for å sikre at landet oppførseg e i henhold til hans bestemmelser.[4]
Både Kersebleptes og Amadokos II synes å ha vært underkastet Filip II tidlig i 347 f.Kr., ikke lenge etter at Ketriporis, en sønn og etterfølger av Berisades, fikk samme skjebne. De to herskerne, etter å ha bedt den makedonske herskeren om dømme i strid mellom dem, ble deretter tvunget til å anerkjenne hans overherredømme da Filip ankom med sin overlegne makedonske hær.
På den tiden da det ble inngått en fredsavtale mellom Athen og Filip i 346 f.Kr. er Kersebleptes igjen involvert fiendtligheter mot den makedonske kongen som faktisk var opptatt i Trakia på da det andre athenske sendebudet kom til Filips hovedstad Pella, og Filip kom ikke tilbake for å lytte til sendebudet før han fullstendig hadde beseiret Kersebleptes.[5]
I løpet av de neste tre årene synes det som om Kersebleptes forsøkte samle krefter, ressurser og soldater til å velte det makedonske herredømmet, og i henhold til Diodorus angrep han stadig de greske byene ved Hellespont. Til sist måtte Filip i 343 f.Kr. igjen marsjere mot ham, beseiret ham i flere slag og tvang Kersebleptes igjen til å betale skatt.[6]
Kersebleptes er kjent via gresk omtale og det er derfor uklart når han ble født og døde. Kerseblept Nunatak, en høyde på øya Greenwich Island i øyagruppa Sør-Shetlandsøyene på Antarktis, er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Demosthenes: Taler, «Against Aristocrates»
- ^ Diodorus Siculus: Library, xvi. 34
- ^ Demosthenes, Taler, «Against Aristocrates», A. T. Murray (oversetter); Cambridge, Massachusetts, - London, 1939
- ^ Aiskines: Taler, «On the Embassy», 81
- ^ Demosthenes: «On the False Embassy», 174, 181; Aiskines, 81-92
- ^ Diodorus, xvi. 71; Philipp Melanchthon: Epistola Philippi, 8-10; Demosthenes, «On the Chersonese», 64
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hammond, N. G. L. (1994): «Philip's Actions in 347 and Early 346 B.C.» i: Classical Quarterly, v. 44, s. 367–374.
- Smith, William (1867): «Cersobleptes» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston