Kermadecøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kermadecøyene
Kermadec Islands
Utsyn fra Raouløya til småøyene utenfor.
Utsyn fra Raouløya til småøyene utenfor.
Geografi
PlasseringSørlige Stillehav
Antall øyer6
Større øyerRaouløya, Macauleyøya, Curtisøya
Areal33 km²
Høyeste punkt516 moh. (Moumoukai, Raoul Island)
Administrasjon
New Zealand
New Zealand
Demografi
Befolkningubebodd
Kart over øyene.

Kermadecøyene er en øygruppe i det sørlige Stillehavet, beliggende mellom NordøyaNew Zealand og Tonga. Øygruppen er oppkalt etter franskmannen Jean-Michel Huon de Kermadec og tilhører New Zealand.

Øyene er av vulkansk opprinnelse og har subtropisk klima. Det var sist vulkanutbrudd på Raouløya i 2006. Det er undersjøisk vulkansk aktivitet i området.[1]

Polynesiere koloniserte øyene på 1300-tallet. En fransk ekspedisjon kartla øyene i 1793. Samtidig benyttet hvalfangere øyene for forsyninger og det ble satt ut geiter. I 1830-årene ble det etablert permanent bosetting, men denne ble oppgitt etter vulkanutbrudd i 1870. New Zealand annekterte øyene i 1887. De er nå ubebodde, bortsett fra en feltstasjon på Raouløya, den største av Kermadecøyene.[2]

Øyene og havområdet er vernet, og kan bare besøkes med tillatelse fra New Zealands Department of Conservation.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Story: Volcanoes. Page 6 – The Kermadec Ridge: submarine volcanoes», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
  2. ^ «Story: Kermadec Islands», Te Ara – The Encyclopedia of New Zealand.
  3. ^ «Kermadec Islands», Department of Conservation.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 29°16′37″S 177°55′24″V