Kenneth Brophy

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Kenneth Edward Brophy
Født3. juni 1946
Bergen, Norge
BeskjeftigelseSjømann, kokk, servitør, politiker
FarLeon Eriksen
MorAlice Brophy
SøskenLeonard
NasjonalitetNorge

Kenneth Edward Brophy (født 3. juni 1946) er en tidligere norsk sjømann, servitør, kokk, fagforeningsaktivist, Ap-politiker og homoaktivist, og regnes som en av pionerene innen norsk LHBT-kamp og homohistorie.[1]

Han har vært en sentral figur i homomiljøet i Bergen og var med på å starte opp Bergensavdelingen av Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) i 1970[2]. I tillegg var han den første til å offentlig stå frem som homofil, med bilde og fullt navn, i Bergen i 1972.[1]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kenneth Edward Brophy ble født på Kvinneklinikken i Bergen 3. juni 1946.[3] På grunn av Brophys og morens, Alice Brophy, dårlige helse blir han raskt døpt. Moren hadde da allerede fått påvist tuberkulose, og han var født med en mørk flekk på en av lungene. Han fikk medisin og ble frisk, men moren ble dårligere, og ettersom faren hans, Leon Eriksen, jobbet til sjøs ble det stadig vanskeligere for moren å ta vare på Brophy og broren Leonard. Hun søker derfor hjelp hos sine foreldre, og sammen med sine to sønner flytter hun tilbake til Liverpool hvor hun får leid en leilighet i nærheten av Brophys besteforeldre, Edward og Anne Brophy. Ikke lenge etter blir Alice så dårlig at de alle tre er nødt til å flytte inn hos besteforeldrene. Når Brophy er fire år dør moren hans, og med Leon fremdeles til sjøs blir brødrene boende hos besteforeldrene i Liverpool.[3] Hos besteforeldrene sine trivdes han veldig og han følte seg elsket av alle rundt seg.

To år etter morens død kommer Brophys far til Liverpool for å hente sønnene sine.[3] De flyttet inn til Brophys farmor og farfar, Helga og Jørgen Eriksen, men det tok ikke lang tid før faren innså at han ikke hadde tid til å ta vare på begge sine sønner, og derfor ble Brophy sendt til Christian Michelsens barnehjem i Mobergslien 9. juli 1953, og august samme høst begynte han i førsteklasse på Os skule.[3] Brophy mistet i denne perioden kontakten med både besteforeldrene sine i Liverpool og hans to år eldre storebror. Det var ikke før mange år senere at han igjen fikk kontakt med dem.

12. mars 1954 blir Brophy hentet av faren sin på barnehjemmet og tatt med til sitt nye hjem.[4] Leon har skaffet seg ny kjæreste, og dette skulle nå også være hans nye mor. Han beskriver disse årene i livet hans som vanskelig, han kom aldri overens med sin nye stemor, og han trivdes ikke hjemme. Han fikk også i denne perioden en ny lillebror, og all oppmerksomheten i hjemmet gikk til ham. Det endte med at Brophy begynte å spandere mer og mer tid ute på gatene for å slippe å dra hjem til faren og stemoren sin, og etter hvert begynte han å henge med andre rabagaster.[4]

Til slutt ble barnevernet involvert, og til tross for at de ikke mente det var noe feil med han verken fysisk eller intellektuelt blir han 13 år gammel sendt til skolehjemmet Buskerud skole.[4][5] Brophy var glad for å endelig komme seg vekk hjemmefra, men det tok ikke lang tid før han innså at det som virket som fint hadde en mørk side. På skolehjemmet var han vitne til både overgrep og rene voldtekter. Ikke lenge etter begynte han selv å bli utsatt for overgrep ettersom at de eldre på skolen oppdaget at han var en svak type. Derimot skjedde det også noe gledelig for han under oppholdet på skolen. Det var nemlig der han fikk brevkontakt med sine besteforeldre i Liverpool igjen.

15 år gammel blir Brophy sendt hjem igjen til faren med 7. klasse bestått. Ikke lenge etter blir det åpenbart for han at han er homofil, og han har ikke noe tvil om at faren innså det samme.[6] Derfor blir han sendt ut til sjøs og begynner å jobbe på TS «Leda».

Bergensavdelingen av DNF-48[rediger | rediger kilde]

Brophy hadde sett hvordan homofile kunne leve åpent, uten frykt, i flere deler av verden under hans tid som sjømann, og mente at dette var noe som trengtes hjemme i Bergen også.[2] Han bestemte seg derfor for at det var på tide for homofile i Bergen å organisere seg, og høsten 1970, da han var 23 år gammel, var han med på å danne Bergensavdelingen av Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48). Stiftelsesmøtet fant sted på Chianti Restaurant 29. november 1970, og 32 menn og en kvinne kom på dette møtet.[7] Forbundet hadde da allerede flere ganger forsøkt å annonsere i Bergens Tidende uten hell:

«Hva hjelper det at Kenneth Brophy og Erik Harrison hadde skaffet Forbundet et sted å være i Bergen når vi ikke fikk annonsere i Bergens Tidende?»[8]

På stiftelsesmøtet måtte han overtale sine skeptiske brødre og søstre som ikke hadde noe tro på at de kunne leve åpne og fritt som homofile i Bergen. Han forklarte at han har sett at det fungerer andre steder i verden, og at det flere steder i verden var faste restauranter og møtesteder for homofile menn og kvinner.[7] De var derimot alle enige med at tiden ikke var moden nok til å gå ut offentlig med navn og adresse, og at alt skulle være anonymt til å begynne med.

Det var Brophy som fikk lederansvaret i interimsstyret og holdt kontakten med DNF-48 i Oslo.[7] Under disse årene var det han som var drivkraften, og takket være hans evne til å prate lett med folk fikk han rekruttert flere medlemmer til Forbundet. Når det kom til å rekruttere nye medlemmer forteller Brophy at pissoarene, eller «tehusene» som de ble kalt av det homofile miljøet på den tiden, var en viktig arena for ham, ettersom at det var alt de hadde da.[9] Det var ikke før senere, når Bergensavdelingen av DNF-48 var på plass, at det kom et fast møtested for homofile i Bergen.

Det første offisielle møtestedet for Bergensavdelingen av DNF-48 ble Kafé Arnold. Der fikk Brophy og Bergensavdelingen av DNF-48 leid lokalene en gang i uken, men etter hvert fikk de til treff flere ganger i uken, og sammenkomstene ble så populært at de ikke lenge etter var nødt til å finne et større lokale.[10] Det endte opp med at de senere fikk leid lokaler på Folkets Hus, og i 1971 ble det holdt både nyttårsball, karneval, 17. mai-fest og sankthans-fest på lokalet, samt en rekke dansekvelder. Dessverre ble lokalene på Folkets Hus litt for dyrt for Bergensavdelingen av DNF-48 og de måtte derfor, igjen, forsøke å finne nye lokaler. Høsten 1972 begynte de derfor å leie Ranhuset hver søndag kveld. Brophy beskriver den trange økonomien til DNF-48 på den tiden som et evig problem, men at de med små skritt beveget seg mot en stadig bedre tilværelse.

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

Bergensavdelingen av DNF-48 og Brophys første kamp ble å avskaffe paragraf 213, paragrafen som kriminaliserte seksuell aktivitet mellom to menn.[11] Han var ikke engang klar over at det var ulovlig for to menn å ha sex med hverandre før han ble organisert.[12] Da paragraf 213 ble opphevet 21. april 1972, var Brophy formann for DNF-48 i Bergen.[10] Han var også ivrig debattant i landsstyret til DNF-48 på 1970-tallet og var en solid støttespiller i kampen for å få bort psykiatridiagnosen, som ble opphevet i 1977.[7] I tillegg var han svært opptatt av å få innpass for åpne homofile i Forsvaret, spesielt da ettersom han selv ikke fikk være med i Forsvaret på grunn av hans seksuelle legning da han var yngre. Under homodagene i Bergen 2011 ble Brophy kåret til årets æreshomo, og 7. juni 2019 ble han, sammen med Kim Friele, hedret med en stein på Bergens Walk of Fame.[13][14]

Arbeidsplasser[rediger | rediger kilde]

7. juli 1961 – 10. april 1963 TS «Leda»
27. april 1964 – 7. november 1964 TT «Norborn»
17. februar 1965 – 14. mai 1965 MT «Harwi II»
15. juni 1965 – 15. august 1965 MS «Midnatsol»
1. juni 1966 – 14. juni 1967 MS «Norbrott»
8. august 1967 - 17. januar 1968 MS «Midnatsol»
Februar 1968 – 12. september 1968 MS «Norbulk»
Fem måneder 1968-1969 MT «Lifjord»
2. mai 1969 – februar 1970 MT «Egda»
1970 – 1974 Chianti
1974 – 1984 Oljeriggene:

·       «Norjarl»

·       «Nortroll»

·       «Norskald»

·       «Glomar Semi II»

·       «Glomar Biscay II»

1984 – 1988 OFS
1988 – 1996 Theatercafeen
1996 – 1998 Hotel Ambassadør/FotballPuben
2007 – 2015 Fast vararepresentant for Ap i Bergen bystyre

[15]

TS «Leda» – Kort tid etter at Brophy kom hjem fra Buskerud skole, da han var fylt 15 år bestemte faren seg for at det var på tide for Brophy å begynne å jobbe. Faren tok derfor med seg Brophy til TS «Leda».[6] Der hadde faren allerede en avtale med skipskapteinen, kaptein Møller, som faren kjente fra før av ettersom at de hadde vært krigsseilere på samme båt tidligere. Til stort sjokk for Brophy spør faren kaptein Møller om han har noe jobb til sønnen hans, noe kaptein Møller sier at de skal få fikset. 7. juli 1961 mønstret 15 år gamle Brophy på TS «Leda» som slaktergutt, hvor han fikk en fast månedslønn på 454 kroner og 5 kroner i timen for overtid på søndagene.

Det ble ikke noe god start for Brophy på TS «Leda», og første turen slet han mye med sjøsyke. Derimot ble han godt tatt imot av mannskapet på båten og alle passet godt på 15-åringen. Senere trivdes han særdeles godt på båten og etter å ha jobbet en periode på slakteriet og i provianten, klatret han i systemet og ble byssegutt før han senere ble kokkelærling.[6] Under det første året på TS «Leda» ble han enda mer sikker på sin mistanke om at han var homofil.[6] Brophy sier at han ble akseptert for den han var på TS «Leda», og selv om flere nok visste at han var homofil, var det ingen som gjorde noen sak ut av det.[16] Selv om han trivdes i miljøet og ble akseptert for den han var på båten, var det ikke lett å være homofil ungdom uten en støttende familie.[6] Han jobbet på TS «Leda» frem til han mønstret av 10. april 1963 ettersom sjefskokken på båten mente at Brophy måtte dra på langfart og ta utdanning innen kokkefaget for å komme seg videre.

TT «Norborn» – Brophy mønstret på TT «Norborn» 27. april 1963. Det eneste han fikk med seg fra hyrekontoret i Bergen var en flybillett til Italia og en lapp om båten som skulle befinne seg oppankret et sted i Napoli.[16] Ifølge han selv skjedde det «både det ene og det andre» mens han var ombord på TT «Norborn».[17] Brophy ble ofte midtpunktet når det ble mye festing og drikking på båten, og at det var mye sjalusi blant de eldre mennene på båten når det kom til han. I tillegg hadde han allerede som førstereis flere amorøse forhold. Ved et landligge i USA hadde han også et ganske åpent forhold med en gresk soldat, som kom ombord «for å sove middag».

På TT «Norborn» gikk Brophy fra å være byssegutt til å være andre kokk.[18] Etter en skremmende hendelse der TT «Norborn», som var en tankbåt, kolliderte med et skipsvrak, bestemte han seg for å mønstre av. Brophy jobbet på TT «Norborn» frem til 7. november 1964.

MT «Harwi II» – Brophy mønstret på MT «Harwi II» 17. februar 1965. Mens han var ombord på båten søkte han som elev kommende høst på kokkeskolen i Tromsø, som da var helt ny.[18] Han kom inn på kokkeskolen i Tromsø og mønstret derfor av allerede 14. mai 1965.

MS «Midnatsol» – Brophy startet som andre kokk på hurtigruten-skipet MS «Midnatsol» 1. juni 1965. Der møtte han en jente som han forlovet seg med, før han senere, når han møtte familien hennes og fikk kalde føtter, innså at han var på ville veier.[19] Hendelsen gjorde ham enda mer sikker på sin seksuelle legning. Han mønstret av 15. august 1965.

8. august 1967 mønstret Brophy igjen på MS «Midnatsol» hvor han startet som servitør, men det tok ikke lang tid før han mønstret om for å vikariere for sjefskokken, før han mønstret av igjen 17. januar 1968.[20]

MS «Norbrott» – Brophy mønstret på som førstekokk med restriksjon på MS «Norbrott» 15. juni 1966.[20] I løpet av tiden hans på MS «Norbrott» fikk han sett store deler av verden og han besøkte flere homsebarer under denne tiden. Brophy beskriver det som befriende å kunne gå rett inn fra gaten til barer for å møte likesinnede på steder som Amsterdam og Rotterdam.

MS «Norbulk» – Da vikariatet på MS «Norbrott» tok slutt mønstret han på MS «Norbulk» i februar 1968.[20] Etter syv måneder, 12. september 1968, mønstret han av i Rotterdam. Der begynte han å tenke på hvorfor homofile kunne leve så fritt der, men ikke i Norge. Det var her tanken om å få et samlingssted for homofile hjemme i Bergen for første gang

MT «Lifjord» – På MT «Lifjord» ble Brophy kun i fem måneder og han jobbet på båten mellom 1968-1969.[15]

MT «Egda» – Brophy mønstret på som første kokk på MT «Egda» 2. mai 1969. Båten kjørte fra Bergen og rundt i verden, og etter kort tid ble han tillitsvalgt for mannskapet på båten.[20] Ettersom MT «Egda» var over tretti år gammel, og båten seilte under krigen, var den slitt og i dårlig tilstand. Da var det opp til Brophy å ta dette videre med kapteinen, men ettersom kapteinen ikke ønsket å gjøre noe med det før han så å si ble tvunget til det, skaffet kapteinen en ny førstekokk og Brophy mønstret av i februar 1970.

Chianti – Brophy startet å jobbe som servitør på Chianti i 1970, og allerede første dag fikk han beskjed fra restaurant-direktøren at han var ønsket som vikar for hovmesteren som hadde tatt ferie.[21] Han trivdes godt i jobben på Chianti, og flere av stamgjestene og de ansatte kjente han fra før av fra det homofile miljøet, selv om disse ikke var åpne homofile. Brophy ble også valgt som tillitsvalgt på Chianti, og kjempet for bedre rettigheter for de ansatte, men også gjestene på restauranten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Reidar Engesbak (2020). «Kenneth Brophy - Pioneren i Bergen». Blikk (6): 16. 
  2. ^ a b Stine Aleksandersen (2011). «Homobergens far». Blikk (1): 20. 
  3. ^ a b c d Berntzen, Gro (2018). «My mammy!». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 11–20. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  4. ^ a b c Berntzen, Gro (2018). «En ny "mor"». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 21–30. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  5. ^ Berntzen, Gro (2018). «13 år gammel og skolehjemsgutt». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 33–44. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  6. ^ a b c d e Berntzen, Gro (2018). «15 år og sjømann». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 47–58. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  7. ^ a b c d Berntzen, Gro (2018). «DNF-48 i Bergen». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 93–100. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  8. ^ Friele, Karen-Christine (1990). «"Keiva"». Troll skal temmes. Drammen: Scanbok Forlag. s. 168. ISBN 82-90554-26-5. 
  9. ^ Seehuus, Jonas Rein (2009). «Hemmelige møtesteder». Rødt, hvitt og skrått. NRK Aktivum AS. s. 63. ISBN 9788281782952. 
  10. ^ a b Berntzen, Gro (2018). «Eget møtested». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 101–114. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  11. ^ «United by history». EuroPride Bergen 2020. FRI. 2017. s. 10. 
  12. ^ Astrid Renland (2022). «Kampen mot 213». Blikk (4): 40. 
  13. ^ «Friele og Brophy hedret på Walk of Fame i Bergen». FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Besøkt 19. april 2023. 
  14. ^ «Friele og Brophy hedret på Walk of Fame i Bergen». FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Besøkt 19. april 2023. 
  15. ^ a b Berntzen, Gro (2018). Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 208. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  16. ^ a b Pettersen, Edvard (2002). Vi som dro til sjøs. Edvard'en Forlag. s. 18. ISBN 82-996495-0-1. 
  17. ^ Pettersen, Edvard (2002). Vi som dro til sjøs. Edvard'en Forlag. s. 19. ISBN 82-996495-0-1. 
  18. ^ a b Berntzen, Gro (2018). «Alle mann i livbåt». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 59–66. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  19. ^ Berntzen, Gro (2018). «På ville veier». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 67–72. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  20. ^ a b c d Berntzen, Gro (2018). «På Dennis Bar». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 73–81. ISBN 978-82-7128-987-4. 
  21. ^ Berntzen, Gro (2018). «Jævla rompis!». Hetset og hedret - Kenneth Brophys regnbueliv. Bergen: Bodoni Forlag. s. 85–90. ISBN 978-82-7128-987-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kenneth_Brophy&oldid=24331172»