Kemi älv
| Kemi älv | |||
|---|---|---|---|
 Kemi älv ved Muurola | |||
| Land |  Finland | ||
| Landskap | Lappland | ||
| Lengde | 550 km | ||
| Nedbørfelt | 50 910 km² | ||
| Middelvannføring | 538 m³/s | ||
| Start | Nær Sokoskisjøen og den russiske grensen i Nordøst-Finland | ||
| Munning | Bottenvika ved Kemi | ||
| Sideelver | Ounasjoki, Kitinen | ||
 Kemi älv 65°46′N 24°27′Ø | |||
Kemi älv (finsk: Kemijoki; nordsamisk: Giemajohka) er den lengste elva i Finland, med en lengde på 550 km. Den renner gjennom innsjøen Kemiträsk (Kemijärvi) og byen Rovaniemi før den munner ut i Bottenvika ved Kemi, litt øst for grensen mot Sverige.
Ved innsjøen Kemi träsk (fi. Kemijärvi) får Kemi älv tilsig av sideelva Kitinen, som kommer fra nord med opphav i innsjøen Lokka. Også Kitinen er utbygd, med i alt 7 mindre kraftverk. Ved Rovaniemi renner sideelva Ounasjoki sammen med Kemi älv.
Regulering[rediger | rediger kilde]
Det første vannkraftverket langs Kemi älv ble bygget i 1946 ved Isohaara. Så langt er det bygget 15 vannkraftverk langs elven. Kraftverkene er eid av Kemijoki Oy og Pohjolan Voima Oy, og yter totalt 1 058 MW effekt.
I 2003 produserte kraftverkene totalt 4,3 TWh, som er omtrent 34,5 % av den totale vannkraftproduksjonen i Finland. I 2010 var produksjonen 4,63 TWh, noe lavere enn i toppårene 2008-2009.
Vannkraftverkene langs Kemi älv, regnet ovenfra og nedover vassdraget, er:
- Kitinen
- Porttipahta-demningen, 245 moh.
- Kurittikoski-demningen, 215 moh.
- Vajuskoski-demningen, 204 moh.
- Matarakoski-demningen, 188 moh.
- Kelukoski-demningen, 181 moh.
- Kurkiaska-demningen, 161,5 moh.
- Kokkosniva-demningen, 149 moh.
- Kemijoki
- Seitakorva-demningen, 149 moh.
- Pirttikoski-demningen, 125 moh.
- Vanttauskoski-demningen, 99 moh.
- Valajakoski-demningen, 74 moh.
- Petäjäskoski-demningen, 62,5 moh.
- Ossauskoski-demningen, 42 moh.
- Taivalkoski-demningen, 27 moh.
- Isohaara-demningen (PVO Vesivoima Oy), 12 moh.