Hopp til innhold

Keiser Duanzong av Song

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keiser Duanzong av Song
Født10. juli 1268Rediger på Wikidata
Hangzhou
Død8. mai 1278Rediger på Wikidata (9 år)
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
FarKeiser Duzong av Song[1]
MorEmpress Dowager Yang[1]
Søsken
6 oppføringer
Zhao Zhuo
Zhao Shu
Zhao Xian
Zhao Huang
Keiser Gong av Song
Keiser Bing av Song
NasjonalitetSong-dynastiet[1]

Keiser Duanzong (kinesisk: 端宗, pinyin: Duānzōng, opprinnelig navn Zhao Shi (趙昰, Zhào Shì), født 10. juli 1268, død 8. mai 1278Lantau i Guangdong) var Det kinesiske sørlige Song-dynastis nest siste keiser. Han døde før han kom i tenårene, etter å ha vært keiser i navnet i bare to år, fra 1276 til 1278. Han var Song-dynastiets 17. keiser, og dermed Det sørlige Song-dynastis 8. keiser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Zhao Shi var sønn av Keiser Duzong. Han ble prins Ji (吉王) i 1274 og prins Yi (益王) i 1276. Dette var de siste år av den mongolske invasjon av Song-riket. Deres styrker krysset Yangtzefloden og rykket frem mot hovedstaden Lin'an (dagens Hangzhou). Storenkekeiserinne Xie måtte kapitulere; keiser Gong (Zhao Shis lillebror) ble tatt til fange, degradert til hertug, og ble senere buddhistmunk. Han oversatte buddhistiske tekster til kinesisk, og fikk en viss betydning i religiøs sammenheng.

Sung Wong Toi i Hongkong, før 1943

Hans intronisering som keiser fant sted i Fuzhou den 14. juni 1276.

Etter at hans lillebror Gong var blitt tatt til fange av mongolene, flyktet keiser Duanzong og en annen av hans lillebrødre, Bing til provinsen Fujian og etablerte sitt regjeringssete i Fuzhou. I 1278, da mongolene var nær ved å bryte gjennom Song-styrkenes siste forsvarslinje, måtte Duanzong flykte unna på nytt.

Sammen med Lu Xiufu og noen andre av sine ministre, tok han sjøveien og dro sørover til provinsen Guangdong. Så oppholdt han sen en tid på Hongkongøya. På vei dit falt han i havet og holdt på å drukne. Men etter å ha blitt berget, ble han syk, og døde etter to måneder ved Perleflodens utløp i Guangdong, på dagens Lantau (en øy i Hongkong).

Han ble etterfulgt av sin yngre bror, keiser Bing, som regjerte ganske kort og ble Song-dynastiets aller siste keiser.

Det historiske minnesmerke Sung Wong Toi («Song-kongenes terrasse») i det som i dag er Kowloon City ihukommer Zhao Shis flukt til Hongkong.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Keiser av Kina (Song-dynastiet)
12761278
Etterfølger