Keisei sanshoku (Shōbōgenzō)

Keisei sanshoku (japansk: 谿声山色), eller lydene fra dalens elver, formene på fjellene, er et essay i som ble forfattet av den japanske zenlæreren Dōgen Zenji (道元禅師, 1200–1253). I utgavene på 60 og 75 bokruller av Shōbōgenzō er den bokrull nr 25. I den senere kronologiske utgaven på 95 bokruller er den bokrull nr 9.

Teksten ble skrevet våren 1240 i Dōgen's kloster Kōshōhōrin-ji i Kyōto. Navnet keisei sanshoku er hentet fra et dikt av den kinesiske poeten Sū Shì (苏轼, 1037–1111) fra Sòngdynastiet. I dette diktet erfarte han lydene fra dalenes elver som forkynnelsen av dharma og fjellene som Buddha’s tre kropper. Dōgen diskuterer dette verset av Sū Shì også i bokrullene Sansui kyō (fjellenes og innsjøenes sūtra) og Mujō seppō (forkynnelsen av det livløse).

Omkring halvveis i essayet, bytter Dōgen fokus fra tittelen til å diskutere buddhistisk etikk før han konkludere med at man må praktisere etisk adferd for å se dharma i den naturlige verden slik Sū Shì gjør.