Kartmåler
En kartmåler er et instrument for å måle lengden av vilkårlig kurvede linjer.
En enkel kartmåler består av et tannet hjul av kjent omkrets på et håndtak. Hjulet plasseres i kontakt med den kurvede linjen som skal måles, og kjøres langs linjens lengde. Ved å telle antall tenner som passerer et merke på håndtaket mens dette gjøres kan lengden av linjen bestemmes:
- linjelengde = hjulets omkrets × telte tenner/tenner på hjulet.
I mer avanserte modeller er hjulet forbundet med tannhjul til en viser, så man kan lese av lengden direkte på en skala.[1]
Instrumentet brukes vanligvis til å måle lengden av veier, elver og lignende på kart. Kartmålere beregnet på dette er utstyrt med skalaer for avlesing av avstanden i kilometer eller miles.
Tidlige versjoner av dette instrumentet ble patentert i 1873 av den engelske ingeniøren Edward Russell Morris.[2] Instrumentene kan produserte var i utgangspunktet beskrevet som en Patent Chartometer selv om senere versjoner ble solgt under det merkelige navnet Wealemefna.[3] I 1881 beskrev Morris hvordan han hadde skapt et fullstendig originalt navn i et forsøk på å overliste de som ville etterligne instrumentet; han nektet også å røpe opphavet til ordet.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gerard L'Estrange Turner, Scientific Instruments, 1500-1900: An Introduction, Philip Wilson Publishers 1998, ISBN 0-85667-491-5 (p.83)
- ^ THE LONDON GAZETTE, DECEMBER 12, 1873
- ^ Mathematical Instruments: Map Measurers
- ^ English Mechanic and World of Science: Vol. 33, London, 1881