Karl von Rotteck
| Karl von Rotteck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1775[1][2][3][4] Freiburg im Breisgau[5] | ||
| Død | 26. nov. 1840[1][2][3][4] (65 år) Freiburg im Breisgau[6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, historiker, universitetslærer, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Baden | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Karl Wenzeslaus Rodeckher von Rotteck (1775–1840) var en tysk jurist, statsviter, historiker og liberal politiker.
Rotteck ble født inn i en adelig familie i det daværende habsburgske Freiburg. Han gikk inn for Badens forfatning fra 1818 som åpnet for begrenset stemmerett for menn. Deretter ble han universitetets representant i stendeforsamlingens førstekammer (Erste Kammer der Badischen Ständeversammlung), og var fra 1831 medlem av andrekammeret. Da han som medlem av den badiske regjering gikk inn for pressefrihet fikk han avskjed derfra.[7][8]
Sammen med Carl Theodor Welcker gikk han inn for opprettelse av et statlig leksikon, som skulle innføre befolkningen i grunnleggende politiske begreper. Det utkom i femten bind fra 1834 til 1843, men ble etterhvert sensurert.[7][8]
I sin juriske forskning konsentrerte han seg om statens rolle og de grunnleggende borgerrettigheter. Han gikk inn for stemmerett på vilkår av eiendom og utdannelse for den stemmeberettigede. Han fulgte ikke sin kollega Carl Theodor Welcker i kravet om å gi jødene de samme rettigheter.[7]
Rotteck var en populær folketaler som ga uttrykk for folkets ønske om forandring: «Despotstater (ere) alminneligvis ... ubevægelige som Iis, og tause, som Graven.» [9][10]
I hans Staats-Lexikon står det blant annet følgende:[11]
Statsmakten er en samfunnsmakt, og ifølge dette en makt som utgår fra helheten og i ideen kontinuerlig tilhører denne helheten, dvs. er ikke noe annet enn samfunnsmedlemmenes felles vilje som er virksom i de kretser som er bestemt av samfunnskontrakten. Det er altså her ikke tale om noen herskermakt, ikke om noen makt som utgår fra eiendomsretten, ingen makt som stammer umiddelbart fra himmelen, ingen patriarkalsk makt, osv. overhodet ingen annen makt enn den som grunner seg på samfunnskontrakten.
Rotteck regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer de siste 200 år, for dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Rotteck, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rotteck-karl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq28vd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 130799220, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Karl von Rotteck». www.demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b Johan Sverdrup. «Johan Sverdrup. 1 : 1816-1869». www.nb.no. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ Seip, Jens Arup (1988). Politisk ideologi : tre lærestykker. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07086-7. OCLC 21446477.
- ^ Jens Arup Seip. «Politisk ideologi : tre lærestykker». www.nb.no. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ Kühnl, Reinhard (1974). Borgerskapet og fascismen. Oslo: Gyldendal. s. 28.