Karl von Rotteck
| Karl von Rotteck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1775[1][2][3][4] Freiburg im Breisgau[5] | ||
| Død | 26. nov. 1840[1][2][3][4] (65 år) Freiburg im Breisgau[6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, historiker, universitetslærer, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Barn | Hermann Rotteck | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Baden | ||
| Gravlagt | Alter Friedhof Freiburg | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Karl Wenzeslaus Rodeckher von Rotteck (1775–1840) var en tysk jurist, statsviter, historiker og liberal politiker. Under Vormärz var han talsmann for ny grunnlov i Baden, og gikk inn for borgerrettigheter og pressefrihet.[7] Han regnes som en av det tyske demokratiets pionerer.
Bakgrunn og tidlige år
[rediger | rediger kilde]Rotteck ble født inn i en adelig familie i det daværende habsburgske Freiburg. Etter gymasium i fødebyen i 1790, begynte han å studere jus. Studiene omfattet også filosofi og han tok juridisk doktorgrad i 1797. I 1798 ble han uten kjent, relevant fagkunnskap oppnevnt som professor i «verdenshistorie» («Weltgeschichte») i Freiburg.[8] I 1818 ble han universitetslærer i statsvitenskap, privat-, stats- og folkerett, også det i Freiburg.[8]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]
Han gikk inn for Badens forfatning fra 1818 som åpnet for begrenset stemmerett for menn. Deretter ble han universitetets representant i stendeforsamlingens førstekammer (Erste Kammer der Badischen Ständeversammlung), og var fra 1831 til 1840 medlem av andrekammeret. Her ble han leder av den liberale opposisjonen, og gikk blant annet inn for avskaffelse av tiende, og gikk inn for pressefrihet. I 1832 ble han som følge av sin politiske aktivitet, tvangsmessig satt i pensjon (Ruhestand). Myndighetene stanset også det i 1832, avisen Der Freisinnige (Den frisinnede).[7][8]
I 1833 ble han valgt til overborgermester i Freiburg, men valget ble underkjent av de overordnete myndighetene. Han ble gjeninnsatt i professoratet i 1840. I den badiske landdagen gikk han i 1835 mot storhertugdømmes medlemskap i den tyskel tollforening. Rottech mente det ville føre til at Baden ble preget av Preussen.[7][9]
Sammen med Carl Theodor Welcker gikk han inn for opprettelse av et statlig leksikon («Staatslexikon oder Encyklopädie der sämmtlichen Staatswissenschaften», tysk for statsleksikon eller encyclopedi for samtlige statsvitenskaper), som skulle gi befolkningen innføring i grunnleggende politiske begreper. Det utkom i femten bind fra 1834 til 1843, men ble til slutt sensurert.[7][9]
I sin juridiske forskning konsentrerte han seg om statens rolle og de grunnleggende borgerrettigheter. Han talte for naturrettens eller det han kalte «fornuftsrettens» (Vernunftrecht) universelle gyldighet, og kjempet mot juridiske synspunkter som la på historiske, tradisjonelle synspunkter, basert på faktum, slik det var, til grunn. Rotteck gikk inn for stemmerett på vilkår av eiendom og utdannelse for den stemmeberettigede. I motsetning til Welcker ønsket han ikke å gi jødene de samme borgerlige rettigheter som andre.[7][8]
Rotteck mente at «folket» var legitimitetens opphav. Et utsagn fra Rotteck som ble oversatt til norsk var at «Thi rene Rets-Love er kun det Heles Erklæringer, og at det erkjender denne eller hin Bestemmelse for ret» (meningsoversettelse: for ekte og rette lover er kun hele folkets meninger, og at det (folket), erkjenner den ene eller den andre bestemmelse som gyldig lov).[10]
I hans Staats-Lexikon står det blant annet følgende:[11]
«Statsmakten er en samfunnsmakt, og ifølge dette en makt som utgår fra helheten og i ideen kontinuerlig tilhører denne helheten, dvs. er ikke noe annet enn samfunnsmedlemmenes felles vilje som er virksom i de kretser som er bestemt av samfunnskontrakten. Det er altså her ikke tale om noen herskermakt, ikke om noen makt som utgår fra eiendomsretten, ingen makt som stammer umiddelbart fra himmelen, ingen patriarkalsk makt, osv. overhodet ingen annen makt enn den som grunner seg på samfunnskontrakten. »
Rotteck var en populær folketaler som ga uttrykk for folkets ønske om forandring: «Despotstater (ere) alminneligvis ... ubevægelige som Iis, og tause, som Graven.» [10][12]
Rotteck regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer de siste 200 år, for dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Rotteck, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rotteck-karl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wq28vd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 130799220, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f «Karl von Rotteck». www.demokratie-geschichte.de (på engelsk). Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b c d Biographie, Deutsche. «Rotteck, Karl von - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 30. november 2025.
- ^ a b Johan Sverdrup. «Johan Sverdrup. 1 : 1816-1869». www.nb.no. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b Seip, Jens Arup (1988). Politisk ideologi : tre lærestykker. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07086-7. OCLC 21446477.
- ^ Kühnl, Reinhard (1974). Borgerskapet og fascismen. Oslo: Gyldendal. s. 28.
- ^ Jens Arup Seip. «Politisk ideologi : tre lærestykker». www.nb.no. Besøkt 29. mai 2022.